Etter annen verdenskrig var bestandene av store rovdyr langt nede. Etter hvert tok bjørnestammen seg noe opp, særlig i endel områder langs grensen, etter at svensk forvaltning la grunnen for det. Jerv og kongeørn laget også problemer for saue- og reineiere. Da bjørn, jerv og kongeørn ble fredet, ble det utbetalt erstatning for sau og rein som var drept av fredet rovvilt. Men det var gaupa som ekspanderte mest!

Predator populations in Scandinavia were severely reduced after the Second World War. Over time the bear population increased somewhat, encouraged by the Swedish administration, while wolverine and golden eagle (Aquila chrysaetos) became a nuisance to sheep and reindeer owners. After bear, wolverine and golden eagle were defined as protected species, compensation was paid for sheep and reindeer killed by these predators. But the lynx population underwent the largest expansion.

Foto: KAI NYBAKK

Bilde: Hunngaupa «Nilsine» ble radiomerket ved Kongsmoen på Høylandet i Nord-Trøndelag i april 1994 og har vært fulgt siden. Hun fikk to unger i 1994 og vandret lite - over et område på ca. 200 km2. En annen hunngaupe uten unger brukte et område på 1500 km2 Picture: The female lynx «Nilsine» was radio collared at Kongsmoen, Høylandet, in the county of Nord-Trøndelag, and has been monitored since then. She had two kittens in 1994 and strayed sparsely, over an area of about 200 km2. Another female lynx without kittens covered an area of 1500 km2

Det var så mye gaupe i 1960-årene at arten, som den eneste av de store rovdyrene, ikke ble fredet; den var tvert imot jaktbar året rundt, uten begrensning. Dermed ble det heller ikke betalt erstatning for dyr som var drept av gaupe. Nå blir det betalt erstatning for sau og rein som er drept av gaupe. I 1993 ble omtrent like mange sau erstattet som drept av gaupe som av bjørn og jerv til sammen. Nå er gaupa blitt en interessant art, og det kreves kunnskap om artens biologi for å forvalte best mulig, og sette opp riktige jaktkvo

In the 1960s, lynx were so common that it was the only species among large predators not protected; to the contrary, hunting was allowed at all times of the year, without restrictions. Hence, no compensation for lynx kills was paid. At present, compensation is given for sheep and reindeer killed by lynx. In 1993 the number of sheep verified as lynx kills was equal to the sum of bear and wolverine kills. Now the lynx has become an interesting species, and knowledge of its biology is required in order to manage the population and determine optimum hunting quotas.

Metoder måtte utprøves Skulle man få bedre innsikt i gaupas biologi, måtte man ta i bruk telemetrihalsbånd og peileutstyr, som i flere år hadde vært i bruk på hjortedyr her i landet. Men man måtte fange dyrene levende, uten å skade dem. Allerede i 1987 begynte DN Viltforskningen (nå NINA) å utvikle metodikk for levendefangst av gaupe. Gaupebåser av gammel skandinavisk modell ble prøvd ut, og forskjellige sorter snarer og fotsakser ble testet. Alle fangstinnretningene ble utprøvd i dyrehager i Sverige og Finland så man kunne se om de var effektive uten å skade dyret.

Testing of methods In order to gain more insight into lynx behaviour, biologists utilized telemetric collars and homing devices, which for several years had been applied to different kinds of deer in Norway. The animals had to be caught alive and unharmed. In 1987 DN Viltforskningen, now NINA, had begun developing methods for trapping live lynxes. Old-fashioned Scandinavian lynx stalls (closed by a door falling down when the cat touches the bait) were tested, together with different types of snares and rubber-jawed traps. All trapping devices were tested in zoos in Sweden and Finland to find out whether they were functional without injuring the animal.

«Store rovdyrs økologi i Norge» «Gaupeprosjektet i Nord-Trøndelag» ble startet i 1993 som en del av instituttprogrammet «Store rovdyrs økologi i Norge». Hovedsiktemålet med prosjektet er å framskaffe informasjon om gaupas krav til livsmiljø. Man vil konsentrere seg om to innfallsvinkler: Leveområde, territorialitet og habitatbruk hos gaupe Bruk av næringsressurser (herunder sau og rein) hos gaupe Gaupas krav til livsmiljø er relativt lite undersøkt både i Norge og ellers i verden. Kunnskap om gaupas biologi er svært nødvendig for å forvalte arten i tråd med de retningslinjer som er trukket opp av myndighetene, samtidig som skadene på bufe og rein søkes holdt på et akseptabelt nivå. Målet for undersøkelsen forutsetter også analyser av faktorer i livsmiljøet omkring gaupepopulasjonene. I løpet av 1994 ble det fanget seks gauper i Høylandet og Grong kommuner i Nord-Trøndelag. Disse ble fulgt hele året, og særlig tett i sauebeitesesongen. Dyrene spredte seg over hele Namdalen, og utover høsten hadde man radiomerkede gauper fra grensen mot Nordland til Steinkjer. Dette er en strekning på 18 mil langs E-6. Ellers befant gaupene seg fra Røyrvik kommune i øst, til Nærøy helt ute ved kysten.

"Ecology of large predators in Norway" "The Lynx Project in Nord-Trøndelag" was started in 1993 as a part of the research programme "Ecology of large predators in Norway". The main objective of this project is to obtain information about the environmental requirements of the lynx. The research is focussed on the following two topics: Territoriality and use of habitat Exploitation of prey resources (including sheep and reindeer) The environmental needs of the lynx is only sparsely investigated both in Norway and the rest of the world. Knowledge of the biology of the lynx is essential for population management along the directives given by Norwegian authorities, while the damages to sheep and reindeer are contained at an acceptable level. The aim of the study also includes an analysis of environmental factors in the surroundings of the lynx populations. In 1994 six lynx were caught in the municipalities Høylandet and Grong in Nord-Trøndelag. They were monitored throughout the year, and particularly closely during the grazing season for sheep. The lynxes strayed throughout Namdalen valley, and during the autumn, radio-collared lynxes roamed the entire countryside from the county border against Nordland to the town Steinkjer (a distance of 180 km along the E-6 highway); and from Røyrvik municipality in the east to Nærøy at the western coast.

Resultater Det har vært en vanlig forestilling at gaupas vandringsmønster er en nøye fastlagt rute, som trafikkeres rutinemessig. Våre data så langt tyder på at rutetida kan variere mye. Gaupa kan ha tilhold på ett sted så lenge det er mat nok å finne. Den tar korte turer ut fra basen på jakt, og vender tilbake igjen. Når det ikke lenger er lønnsomt å være på et sted, kan det skje en rask forflytning på opptil flere mil til et nytt kjent dagleie der jaktmarkene har fått «hvile» en stund. Størrelse og bruk av leveområder viser seg også å være noe forskjellig fra det bildet man hadde fra før: tradisjonelt har man gått ut fra at hanngaupa bruker 300 - 400 kvadratkilometer. Hunndyret bruker en mindre del av hans territorium, og disse to holder andre gauper ute fra sitt område. Et slikt system ville virke begrensende på populasjonsstørrelsen ved at unge og svake dyr ville bli skjøvet ut i dårlige områder. Ved undersøkelsene i Nord-Trøndelag har det vist seg at dyrene bruker mye større arealer enn har trodd. Særlig i parringstiden om våren, men også til andre tider av året, overlapper leveområdene en god del. Forskjellige dyr kan til og med benytte samme dagleier, men til forskjellig tid. Størrelsen av leveområdene varierer med dyrenes status; hunndyr med unger benytter små områder, et par hundre kvadratkilometer eller så. Men før de etablerer seg fast i et område, ser unge hunner ut til å kunne bruke like store områder som voksne hanner. I Nord-Trøndelag er det beregnet opptil 1500 kvadratkilometer totalareal både for den ene hannen som gikk med radiohalsband i 1994, og for den mest omflakkende av de unge hunnene. Det viser seg også at hannens leveområde overlappet med de fleste av de hundyrene som var radiomerket. Undersøkelsene av kadaver og ekskrementer har ført til interessante resultater når det gjelder gaupas matvaner: Rådyr og hare er viktige byttedyr for gaupa. Enkelte dyr kan være spesielt innrettet på sau eller rein. Men det er også eksempler på at ei gaupe har holdt seg i nærheten av store saueflokker over lengre tid uten at det er registrert tap av sau i det hele tatt.

Results Common belief has been that the migration pattern of the lynx is a rigidly fixed route travelled regularly and routinely. Our data to date indicate that completion time of one migration cycle varies a lot. The lynx is stationed at one place as long as there is sufficient prey in the surroundings. It travels short distances from its diurnal resting place and returns. When food becomes scarce and the lynx no longer benefits from staying in the same neighbourhood, it moves quickly to another of its familiar temporary homebases, where the hunting grounds have been allowed to recuperate for a while. Size and use of habitats also turn out to differ somewhat from the previous picture. Traditionally it has been assumed that the male lynx occupies 300 - 400 square kilometers. The female lynx uses a smaller part of his territory, and the two of them defends the region against other lynxes. Such a system would represent a strong imitation to the population due to younger and weaker animals being forced away into poorer habitats. The studies in Nord-Trøndelag reveal that lynx roam much larger areas than earlier believed. Particularly during the mating season in spring, but also at other times of the year, the habitats overlap a great deal. Different animals may even use the same diurnal resting places, but at different times. The sizes of habitats vary with the status of the animals; females with kittens use small habitats, usually a couple of hundreds of square kilometers. But before they establish a permanent territory, young females migrate as much as adult males. In Nord-Trøndelag the total habitat area was found to be about 1500 square kilometers both for one of the radio-collared males in 1994, and for the most nomadic of the young females. It also turned out that the habitat of the male overlapped with those of most of the radio-collared females. The investigation of carcasses and excrements has led to interesting results concerning the diet of the lynx: Roe deer and hare are important prey species for the lynx. Some individuals may have a particular taste for sheep or reindeer, but in several cases lynx have been found to hang around in the vicinity of large herds of sheep for longer timespans without any recorded loss of sheep.

Jon Wikne 12-02-1997

Translation to English by Trine S. Tveter Sakset fra: / Excerpt from Tema-artikkel fra NINA (Norsk Institutt for Naturforskning)