ENDRINGER KAN FOREKOMME
Spørsmål 2: 1a
Presidenten: Dette spørsmål, fra representanten Syver Berge til landbruksministeren, vil bli besvart av miljøvernministeren som rette vedkommende.
Syver Berge (Sp):
Eg stiller fylgjande spørsmål åt miljøstatsråden: "I samband med jordbruksoppgjøret 1995/96
slutta Stortinget, alle bortsett fra Sosialistisk Venstreparti, seg til ein merknad om at
vernereglane for rovvilt burde vurderast om dei vart praktisert for strengt da tapet av bufe syntes
for stort. Vidare at det burde vurderast å byggje opp ein meire desentralisert og samla
forvaltningsmodell. Kva har statsråden gjort for å etterkoma ynskja frå Stortinget?"
Statsråd Thorbjørn Berntsen:
Sett i relasjon til intensjonene i rovviltmeldinga, er jeg enig i at tapet av bufe som skyldes
rovdyr i enkelte områder synes å være for stor. Det er nettopp på denne bakgrunn det årlig
brukes store ressurser for å minimalisere skadene. En rekke forebyggende tiltak er utprøvd,
og vi er nå i samarbeid med landbruksmyndighetene i ferd med å evaluere disse med hensyn
til en sterkere satsing på de tiltakene som har vist seg å ha størst skadereduserende effekt.
Hva angår en mer desentralisert forvaltningsmodell, vil jeg vise til at enkelte avgjørelser
allerede i dag tas på fylkesnivå.
Dette gjelder f.eks. fastsetting av jaktkvoter på gaupe og iverksetting av betingete
fellingstillatelser på bjørn og jerv. I tillegg er det etablert rådgivende kontaktutvalg i rovviltfylkene,
med representasjon fra næringsorganisasjonene.
Utvalgene har en viktig funksjon med hensyn til prioritering av forebyggende tiltak, og er dessuten
trukket aktivt med i den pågående utarbeidelsen av forvaltningsplaner for kjerneområdene.
Noen ytterligere desentralisering av forvaltningsmyndighet i forhold til de store rovdyra anser jeg
ikke for aktuelt, sett i lys av de internasjonale og nasjonale forpliktelser vi har påtatt oss for å
bevare disse artene i norsk fauna.
Bjørn, jerv og ulv er som kjent totalfredet, men for bjørn og jerv kan det åpnes for lisensjakt hvis
skadeomfanget tilsier det og bestandene tåler det. Lisensjakt på jerv er således iverksatt de siste
årene.
Gaupa er gjenstand for en forvaltning som gir anledning til å respondere på økte bestander og økt
skadeomfang med økte jaktkvoter, noe årets kvotefastsettelse er et eksempel på.
Jeg vil benytte anledningen til å understreke at løsninger på problemet med rovviltskader må søkes
i nært samarbeid med landbruksmyndighetene og næringen selv.
At problemkomplekset er sammensatt, kan jeg illustrere med et eksempel fra hr. Berges eget
hjemfylke, Oppland. I den delen av Lesja som er kjerneområde for jerv, øker sauetallet i
gjennomsnitt med 7-8 pst. pr. år.
Økningen representerer et antall sau større enn det som ble omsøkt erstattet som rovvilttap i 1995.
Når samtidig midler øremerket tidlig sanking av sau returneres fylkesmannen ubrukt, er det
åpenbart ikke bare vernereglene man bør foreta en gjennomgang av.
Jeg vil imidlertid presisere at Miljøverndepartementet har et godt samarbeid med
Landbruksdepartementet når det gjelder rovviltpolitikken; ikke minst gjelder dette arbeidet
med neste stortingsmelding, der tiltak og virkemiddelbruk for å få ned rovviltskadene vil bli nærmere
utredet, og som da Stortinget får diskutere og treffe de nødvendige beslutninger.
CHANGES MAY OCCUR
Question 2: 1a
The President: This question, from the Member of Parliament to the Minister of Agriculture, will be answered by the Minister of the Environment as the relevant person
Syver Berge (Sp):
I ask the Minister of the Environment the following question:
"In connection with the debate on the agricultural agreement 1995/96 the Parliament,
except "Sosialistisk Venstreparti" (Socialist Leftist Party), agreed on a footnote that the
strictness of the legal protection of predators should be reconsidered due to a too large
loss of livestock. In addition, that a more decentralized and unified system of management
should be constructed. What has the Minister done in order to comply with the wishes
of the Parliament?
Minister Thorbjørn Berntsen:
Seen in relation to the intentions of the Predator Report, I agree that the loss of livestock
to predators in some regions seems too large. Due to this problem, large resources are
spent annually in order to minimize damages. A series of preventive measures have been
tested, and we are now, in cooperation with the agricultural authorities, in the process of
evaluating these with respect to a stronger emphasis of the measures proving themselves
to be most efficient in terms of damage containment.
As for the idea of a more decentralized system of administration, I want to point out that
some decisions are actually taken at county level today. This is the case with for instance
determining hunting quota sizes for lynx, and effectuating conditional permissions to hunt
bear and wolverine. In addition, advisory committees have been established in typical
predator counties, with representatives from farming organizations. These committees have
an important function in determining the priorities of preventive measures, and play an
active role in the preparation of management plans for the core regions.
Any further decentralization of decisive authority with respect to the large predators I do not
consider a reasonable policy, on background of our international and national obligations to
conserve these species among Norwegian wildlife. Bear, wolverine and wolf are totally
protected, but for bear and wolverine conditional hunting permissions may be given if the
extent of damage necessitates it and the populations can take it. Limited hunting
permissions have been given for wolverine during the last years. The lynx is subject to an
administration allowing the response to growing populations and rising damages with
increased hunting quotas, of which the quotas this year is an example.
I will use this opportunity to stress that the solution to the problem of predator damages
must be sought in close cooperation with the agricultural authorities and the farming
business itself. The complexity of the problem can be illustrated through an example from
the home county of Mr. Berge, Oppland. In the part of Lesja municipality which is a core
region for wolverine, the number of sheep on an average increases with 7 - 8% per year.
The increase represents a number of sheep larger than the one for which damage
compensation due to predator kills was applied for during 1995. When means set aside for
early sheep collection in the autumn are returned to the county mayor untouched, it is
apparently not only the protection regulations which deserve closer inspection.
I want to point out that the Department of the Environment and the Department of Agriculture cooperate very well on predator policies, including the work on the next Parliament Report, where measures and remedies to reduce predator damages will be evaluated in detail, and which the Parliament will discuss when the time comes, in order to make the necessary decisions.
