FAQ for no.alt.katter

 Sist endret: 30. august 2010
 
 

Innholdsfortegnelse

0. Vedlikehold

1. Introduksjon

2. Om no.alt.katter

3. Om katter

3.1. Å skaffe seg katt

3.2. Katters vaner og uvaner

3.2.1. Generelt om adferd og kommunikasjon

3.2.2. Matvaner

3.2.3. Katters kjønnsliv

3.2.3.1. Løpetid og svangerskap

3.2.3.2. Prevensjon

3.2.4. Hverdagsproblemer

3.3. Katters sykdommer og veterinærbehandling

3.4. Om å eie en katt

3.5. Diverse spørsmål

3.6. Å kvitte seg med katten sin

4. Om dette dokumentet

5. Andre informasjonskilder

6. Administrativa

0. Vedlikehold

1. Introduksjon

1.1. Hva er no.alt.katter-FAQen?

 Alle nye brukere av no.alt.katter bør lese gjennom del 1 og 2 av FAQen før de begynner å legge ut meldinger i gruppa. Se for øvrig punkt 2.2.
 
 

1.2. Hvem er ansvarlig for innholdet i FAQen?

• spørsmål stilt i no.alt.katter og svar gitt samme sted
• tilsvarende informasjon hentet fra andre FAQer (se 5.1)
• kattelitteratur (referert til i hvert enkelt tilfelle)
• uformell korrespondanse med veterinærer og katteeiere

 Husk at informasjonen i FAQen kun er veiledende. Det er ikke meningen at den skal erstatte konsultasjon hos dyrlege, katteoppdretter eller annen ekspertise.
 
 

2. Om no.alt.katter

2.1. Hva er no.alt.katter?

 Dersom du ønsker mer informasjon om USENET anbefales du å starte med "OBS/FAQ: En innføring i no.*" som er tilgjengelig på http://home.online.no/~vidaandr/news/OBSno.html.
 
 

2.2. Hva slags meldinger kan jeg legge ut ("poste") på no.alt.katter?

 Mange spørsmål er dessuten besvart i dette dokumentet. Det anbefales derfor at du kikker gjennom FAQen før du begynner å stille spørsmål i gruppa.

 Meldinger du legger ut skal alltid ha et emne ("Subject:") som beskriver innlegget. Eksempler på dårlige subjects:
 
 

• Jeg har ett spørsmål!!!!!
• katt
• (no subject)

2.3. Hva slags meldinger hører ikke hjemme i gruppa?

 Noen eksempler på uakseptable innlegg:
 
 

• meldinger uten spesiell relevans for katter og katteeiere
• enhver form for kommersiell annonsering - bruk no.annonser.dyr i stedet.

skal du annonsere katt til salgs, finnes det også andre alternativer, se 5.1.
• meldinger med hatske utfall mot katter - bruk heller no.alt.flame

• krysspostede meldinger, særlig om det ikke er satt "Followup-to:" til mest relevante gruppe
• meldinger som ber folk om å kikke på din/katten din sin "hjemmeside" uten at du forteller noe om hva som finnes på denne siden og hvorfor en bør se den
• meldinger med filvedlegg (bilder, programmer etc.). Legg heller filen(e) ut på WWW eller en FTP-tjener, og legg ut URLen på no.alt.katter. sammen med en kort beskrivelse av hva vi andre kan finne der.
• testmeldinger (meldinger som er ment for å teste newsleseren eller newsserveren din) - bruk no.test i stedet
• meldinger som ikke er relevante for norske brukere
• meldinger som inneholder HTML, Vcards eller tilsvarende som ikke hører hjemme på Usenet
• flere identiske kopier av et innlegg

2.4. Hvem leser no.alt.katter?

 Regn uansett med at det du skriver kan leses av slektninger, venner, arbeidsgivere, katten din og andre med adgang til Internet. Skriv derfor ikke innlegg du ikke kan stå inne for også utenfor nettet.
 
 

2.5. Jeg har skrevet et innlegg på no.alt.katter, men ønsker ikke at dette innlegget skal brukes i FAQen. Hvordan beskytter jeg meg mot det?

3. Om katter

3.1. Å skaffe seg katt

3.1.1. Hva bør jeg tenke på før jeg skaffer meg katt?

• Med godt stell lever en katt gjerne i 15 år eller mer. Du må være villig til å ta deg av katten i alle disse årene. Det er vanskelig å finne nye eiere til en voksen katt.

 

 

• Det å ha en katt fører med seg kostnader. Ikke skaff deg katt dersom du ikke kan bekoste det stellet den trenger. Se for øvrig punkt 3.1.2.

 

 

• Du bør ikke skaffe deg katt dersom du vet at du skal flytte, få barn eller oppleve andre store forandringer i den nærmeste fremtid. Vent heller til du kan tilby katten din et stabilt miljø.

3.1.2. Hvor mye koster det å ha katt?

budsjettér med og sett av en tusenlapp i året til veterinærutgifter, to det første året. (du får ikke bruk for så mye med mindre du har en syk katt, men kattens helse er det siste du ikke har råd til å sørge for.) for dyrefôr av høy kvalitet, budsjettér med en tusenlapp til fôr, og snakk med veterinæren din. 10 kg Hill's Science Plan Feline Maintenance holder liv i Xyzzy i 6 måneder og koster bare NOK 400. fåes også hos dyreforretninger med respekt for seg selv. (for lavkvalitetsfôr i dagligvareforretninger må du regne med minst det dobbelte i budsjett.)

 hvis du har en innekatt, trenger du 5 kg kattesand hver annen eller tredje uke, til ca NOK 40 per sekk, eller rundt tusenlappen i året også der. du vil sikkert også ha kattebur og ordentlig kattetoalett og kanskje matskål og scratch post (klorestolpe på norsk?) og du har lagt igjen nok en tusenlapp i en dyreforretning. er det en utekatt, bør du finne ut om det går an med kattedør elns. etter det første leveåret kommer også p-piller til hunnkatt inn i bildet, eventuelt sterilisering. kastrering av hannkatt anbefales. operasjonene kan være ganske dyre. budsjettér med en tusenlapp.

 hvis du vil ha en katt som det er litt liv i, vil du også kjøpe en del Pyrisept eller Klorhexidin og vatt og sånn. :) er det en utekatt vil du trenge stivkrampevaksine hvis du leker med den. (katter _skal_ leke at de dreper i kamp, med alle klørne ute, og har de ikke en annen katt å lemleste, er det en selvfølge at du som "eier" stiller opp, imnsho.) så må du regne med alt du har tenkt å kjøpe til katten. fra én boks tunfisk eller annen snaddermat hver helg (fort vekk nok 500 per år) via ymse teite leker (en eske mellomleggspapir varer lenger og er ihvertfall langt morsommere enn mus med kattemynte i for Xyzzy) til dyre luksusgreier som katten din kommer til å fortelle alle de andre kattene i nabolaget om at den har, og ikke de, slik at du kan bidra til en helt syk forbruksspiral også hos de uskyldige små vesnene.

 ahem.

 jeg fikk katt, reduserte Coca-Cola-forbruket med 1.5 liter per dag, og er jevnt over even. økte utgifter til fremkalling av film og sånn, kortere levetid på alt som har høy tyggbarhetsfaktor, litt svinn i glass og keramikk som skyves ned på gulvet og slike ting må dog påregnes...

3.1.3. Hvor passer det å bo med katt?

Hvis det [er] brukbart med friarealer i nærheten, ikke altfor farlige veier kloss innpå, ikke noen barnehage i umiddelbar nærhet så er du langt på vei. Utenfor Ring 1 [Oslo] er kanskje en ide. Det har gått en del historier om hva unger/ungdommer i enkelte drabantbyer har gjort med katter. Kanskje lurt å styre unna de også.

I min Oslo-periode bodde jeg i Gyldenløvesgate på besteste Fjogner, med masse trafikk i gata utenfor. Men med en aldeles nydelig bakgård som var både avstengt fra den farlige veien utenfor og fint beplantet med trær og busker og gress. Helt fint for en liten trønderpus, selv om hun ble mobba av nabokatta for dialekten...

 Ulempen var at leiligheten lå i tredje etasje. Gjett om jeg ble sprek av å sprette opp og ned trapper!

 Konklusjon: Du trenger ikke ti mål hage og marka utenfor stuedøra. En skikkelig bakgård gjør samme nytten. Dessuten lærer bykatter seg stort sett å passe seg for bilene.

Katten bør være vant med [å være inne] fra den er liten. Min personlige mening er at man bør ha minst 40kvm tilgjengelig for pus. Katten bør få rikelig frisk luft via sikrede vinduer eller sikret balkong. Sannsynligvis må man leke mer med en innekatt, slik at den får nok mosjon og ikke kjeder seg.

 Borettslag har ikke adgang til å forby innekatter så lenge det ikke kan påvises at de er til plage for andre, jfr. "Emmeline"-saken som ble prøvd for høyesterett for noen år siden. (Dersom det f.eks. bor allergikere i en oppgang kan borettslaget bare kreve at katten ikke oppholder seg i fellesarealer.) I privat utleide leiligheter kan utleier imidlertid fritt bestemme om leietageren kan ha dyr eller ikke.
 
 

3.1.4. Hva slags katter finnes?

Kattunger - voksne katter

Hannkatter - hunnkatter

 Hunnkatter begynner å oppdage sitt kjønn i 6-12 måneders alder. Du vil etterhvert oppleve kattens første løpetid (se pkt. 3.2.3.1.). Dette kan være en sterk opplevelse - du kan komme til å tro at katten din er alvorlig syk. Katten hyler på en eiendommelig måte, vil ut, og er mer kjælen. Hun setter gjerne bakparten i været når hun blir kost med. Dersom du ikke ønsker kattunger bør du enten gi den P-piller eller få den kastrert (se pkt. 3.2.3.2.).
 
 

Langhårskatter - korthårskatter

3.1.4.1. Finnes det katter som ikke fremkaller allergi?

Det har blitt sagt tidligere i denne tråden, men det må visst sies igjen: Allergikere reagerer på hudceller fra katt. Det hjelper derfor ikke om katten er pelsløs, det vil bli reaksjoner likevel. Når det er sagt: Jeg er allergiker, og jeg har katt. Jeg reagerer allergisk på Lille Propell, men jeg finner meg i det. Men: Er du allergisk, og vurderer å skaffe katt, lån en katt først, så du får testet om du kan leve med utslagene.

3.1.5. Hvordan kan jeg få tak i en katt?

Omplasseringsorganisasjoner:

 Når du skaffer deg et dyr gjennom en slik organisasjon, vil du bli stilt en del spørsmål om hvorfor du vil ha katt, hva slags hjem du kan gi den osv. Foreningene ønsker ikke å få dyrene i retur fra folk som ikke forstår ansvaret forbundet med å ha katt.

 Organisasjonene blir drevet på frivillig basis, det blir derfor forventet at du gir dem et bidrag om de hjelper deg med å finne en katt. FOD tar for tiden et gebyr på kr. 150, pluss eventuelle veterinærutgifter FOD har hatt i forbindelse med katten.

 FOD i Oslo har websider på http://www.kattehuset.org/.
 FOD i Trondheim har websider på http://home.no.net/fodtrond/.
 Dyrebeskyttelsen i Oslo og Akershus har websider på http://www.dooa.no/.

 Aktuelle telefonnumre:

FOD i Oslo                        22 61 31 21 (18-21 man-fre, 14-16 lørdager)
FOD i Trondheim                   72 88 72 92 (kl 20-22) mobil 976 98753
Dyrenes Venner                    63 83 49 52
Norsk huskattforening             22 10 93 54
Dyrebeskyttelsen Norge            22 20 23 00
Dyrebeskyttelsen Oslo og Akershus 23 13 45 45

Annonsering:

 Om du skaffer deg en kattunge på denne måten, må du forsikre deg om at den er gammel nok når du får den (se pkt. 3.1.6.). Spør også om katten har fått ormekur, vaksiner etc.
 
 

3.1.6. Hvor gammel bør katten være før den kan forlate moren?

 Hvis kattungene blir tatt fra moren for tidlig, lærer de ikke nok om det å være katt. Du kan i så fall få katter med stygge uvaner - for eksempel suttekatter som aldri lærer å slutte med suttingen. De sutter i armkroker, halsgrop og alt bløtt de kommer over. Det er et tegn på mangelfull utvikling som vi påfører dem ved ikke å gi kattungene den tiden sammen med mora som naturen krever.
 
 

3.1.7. Hvordan gir jeg en katt en best mulig mottagelse i sitt nye hjem?

 Kattunger bør få fôr spesielt tilpasset unge katter (se 3.2.2.1.).

 Dersom kattungen ikke er renslig, kan du forsøke å lære den å bruke kattekasse ved å flytte den til kattekassen når den ser ut til å ville gå på do (krøker seg litt sammen, løfter halen, blir litt fjern i blikket). Du må kanskje vise den hvordan den skal grave i kassen også. :-) Katter gjør motsatt av oss: Går på do før de spiser, vasker seg etter at de har spist.

 Kattunger bør venne seg til å bli håndtert. Lær den til at det å få inspisert ører, øyne, nese, munn, bakpart og poter ikke er skummelt - dette vil spare deg og dyrlegen for utallige klor og bitt. Slike overblikk på katten vil dessuten lære deg litt om hvordan dyret normalt ser ut, slik at du fortere vil oppdage det dersom noe er unormalt.

 Kattungen din må gjerne hilse på folk som er besøk. En katt med stor sosial kontaktflate vil være tryggere på fremmede mennesker.

 På de første turene utenfor hjemmet bør du fotfølge dyret, slik at det kan gjemme seg hos deg dersom det skjer noe skummelt. Det kan ta et par uker før en ung katt er blitt lokalkjent og finner veien hjem alene.
 
 

3.1.8. Hvis jeg har et dyr fra før, hvordan vil det reagere på at det kommer en ny katt i huset?

Katt møter katt

Ha et eget rom til "nyekatten" hvor den kan være trygg og ute av syne for "gamlekatten", men hvor gamlekatten kan lukte den nye. Etter et par dager med dette, fjerner du den nye katten fra rommet og lar gamlekatten snuse rundt i det og utforske det grundig. Så setter du nyekatten inn i rommet igjen. Ut fra reaksjonene kan du nå vurdere å la kattene møte hverandre - med deg til stede. Viser kattene tegn til aggresjon overfor hverandre, og du må gå fra dem, bør du holde dem adskilt fra hverandre. Dette gjør du helt til du er sikker på at de ikke vil angripe hverandre i ditt fravær. Det ideelle er hvis kattene kan få hvert sitt eget "fristed".

 Om å flytte inn med hunnkatt i et hjem der det allerede finnes hannkatt skrev Tom I. Helbekkmo <tih@nhh.no> følgende:
 
 

Det blir som regel bråk med det samme dersom man tvinger to katter innpå hverandre, men det går seg normalt til over tid. Det kan lett virke skremmende for sarte mennesker å være vitne til prosessen... Vår erfaring er imidlertid at hannkatter ikke angriper hunner, så jeg vil gjette på at det går bra, modulo at [hunnkatten] kan komme til å være noe irritert over det hun oppfatter som utilbørlig masete oppmerksomhet fra fyren. [Katten min] har det med å løpe og gjemme seg i garasjen når "gutta" i nabolaget blir for masete: hun er slank og smidig, og smetter inn en åpning som de finner vanskeligere"

Hund møter katt

 For øvrig sier rec.pets.cats.*-FAQen følgende: "Do trim the cat's claws to minimize damage to the dog's nose" :-)
 
 

Fugl møter katt

Hadde katt. Fikk to undulater, og hengte buret opp i kroker i taket, lengst mulig fra alle springbrett.

 Resultat: Flyvende katt (hoppet tre meter fra en vinduskarm) og to nervøse fuglevrak. Etter hvert ble antall nervøse fuglevrak redusert til ett, da katta faktisk klarte å pirke opp døra til buret mens hun klamret seg fast med tre poter...

 Vi ga bort den gjenlevende fuglen.

3.1.9. Når bør katten min til dyrlege første gang?

3.1.10. Hva slags navn skal jeg gi katten min?

 Keera A. Fox <kafox@online.no> foreslår:
 
 

Ikke kall katten din "pus" og prøv å la være å gi den et velkjent navn som Pussi. Katten kan faktisk lære sitt eget navn og så lenge ingen i familien lokker den med "pus pus" i stedet for navnet, vil katten ikke lære å komme når den blir kalt med "pus". Det samme gjelder sss-lyden mennesker liker å lage rundt katter. Ikke bruk den selv og katten vil ikke reagere når noen sier pss-pss.

3.2. Katters vaner og uvaner

3.2.1. Generelt om adferd og kommunikasjon

3.2.1.1. Hvordan bør jeg reagere når katten min gjør noe den ikke har lov til?

 Noen måter å si fy til katten din på:
 
 

• Ha et ord (fy, nei, stopp) som bare blir brukt når dyret gjør noe galt
• Sprut vann på dyret med vannpistol eller spruteflaske
• Dytt (aldri slå/fik) katten i ansiktet med flat hånd

3.2.1.2. Katten min er sint på meg. Hvordan gjør jeg den blid igjen?

 Dersom du har en katt med dårlig utviklet moralsk sans kan du prøve å vinne dens tillit ved å bestikke den med godbiter, om situasjonen tillater det kan du driste deg til litt kos også. Katter er sjelden langsinte.
 
 

3.2.1.3. Hvordan smiler man til en katt?

3.2.1.4. Hva betyr "mjau"?

M-lyden

En lang m, som i mmmmrr er en kontaktlyd - "Hei!"

I-lyden

En lang i, som i miiiau signaliserer fysisk ubehag - "Au!"

A-lyden

En lang a, som i miaaaao er et krav: "Jeg vil ha.."

U-lyden

En lang u, som i miaoouuu signaliserer frustrasjon - "Jeg som trodde at.."

3.2.1.5. Hvorfor maler katter?

Katten maler ikke når den er alene. Maling er altså kommunikasjon til et annet individ. Som oftest trenger katten noe og dette er malingen et signal om.

 Det katten min har lært meg er at det er to former for maling: Det er den ene høyrøstede som høres ut som om den kommer fra halsen, og har en gurglende kvalitet. Den tolker jeg som at katten ønsker noe, men er fornøyd med å vente så lenge. I mellomtiden kan katten få klapp, stryk og kløing av meg. :-)

 Den andre malingen er en lav during som kommer mer fra magen, og den lyden forbinder jeg med smerte, utrygghet og sykdom. Når jeg hører den malingen, vet jeg at katten min ikke føler seg vel.

3.2.1.6. Hvordan maler katter?

3.2.1.7. Hvorfor angriper katten meg, plutselig og umotivert?

 En teori er at den vil si: "Nå er det nok!" I så fall vil den neppe kjæles mer med umiddelbart etterpå. Det kan også forekomme at den er like kosete igjen med det samme. En teori da er at katten har fått et slags adrenalin-kick i ren nytelse av kosingen, som gir seg utslag som dette.
 
 

3.2.2. Matvaner

3.2.2.1. Hvilket kattefôr er best? Hvilket er billigst?

• De er vanligvis ikke tilsatt fargestoffer (fargestoffene er for å friste eieren - katten gir katten i fargestoffene)
• Fôret inneholder lite ufordøyelige stoffer. Dette kan redusere kattens avføringsmengde betydelig.
• De "seriøse" fôrslagene er dyrere i innkjøp, men rimeligere i bruk - det skal som regel gis en mindre mengde av disse fôrene enn av vanlig dagligvarebutikkfôr.

Tørrfôr eller hermetikk?

 (Noen katter drikker svært lite og hermetikkmat kan for disse tilføre nødvendig væske. Avføringen blir dessuten ikke så hard/vanskelig å få ut.)
 
 

Melk?

Rå fisk?

 Dersom du ønsker å gi fisk til katten din, husk at dette ikke må brukes som eneste fôr. Fisken bør dessuten trekkes før du gir den til dyret. (Ikke trekk den mer enn 6-7 minutter, lengre koketid bryter ned mange av smaksstoffene.)
 
 

Rått kjøtt?

 En naturlig konklusjon er at om du vil gi katten rått kjøtt som snacks, er det neppe farlig. Som for fisk gjelder imidlertid at det ikke må være eneste fôr, da katten ellers vil kunne bli feilernært.
 
 

Kattegress?

 Keera A. Fox <kafox@online.no> forteller:
 
 

Innekatten min har tilgang til gress i vinduskarmen. Tips for såing av gressfrø: Gress har kort levetid så jeg bruker en gammel tekopp, tar litt jord i og så nok frø til å dekke toppen, væter det hele og nå, om sommeren, bare setter koppen i vinduskarmen. Gresset spirer fort og bare jeg husker å vanne koppen så varer det i 3-4 uker. Jeg har sluttet å bruke plast-"eskene" som man ofte får sammen med frøet. Ikke lønner det seg (med kun en katt og gressets korte levetid) og ikke spirer det bedre.

3.2.2.2. Katten min spiser mer/mindre mat enn den pleier, eller spiser andre ting enn den vanligvis gjør. Er det grunn til bekymring?

 Dersom katten plutselig slutter å spise eller drikke, eller begynner å drikke svært mye, skal du kontakte dyrlege.
 
 

3.2.2.3. Hvorfor spiser ikke katten min maten sin når den har vært i kjøleskap?

Jeg har lest mange steder at kattemager ikke setter spesielt pris på kjøleskapskald mat. I stedet anbefaler de at man tar fram maten en halvtimes tid før servering slik at pus sin ømfintlige mave ikke tar skade. Jeg for min del bruker mikromagikeren, 10 sek (1000 W) og maten er passe temperert.

3.2.2.4. Katten min drikker ikke noe særlig. Hva kan jeg gjøre med det?

Godt drikkevann er livsviktig, så katten vil instinktivt undersøke lukt og smak på alle nye vannkilder den finner. Dette kan utnyttes når man har en katt som på grunn av sykdom drikker for lite; sett ut skåler med vann rundt omkring på stadig nye steder, og katten vil drikke litt fra hver skål enten den er tørst eller ikke.

3.2.2.5. Jeg har påtatt meg ansvaret for en kattunge som ble tatt fra moren altfor tidlig, og tilbakeføring er umulig. Finnes det erstatning for morsmelk?

Morsmelkerstatning:

8 dl H-melk
2 dl kremfløte
1/2 ss tran
1 eggeplomme
1 ss beinmel (fås på apotek)

Holdbar til utgangsdato på det meieriproduktet som går ut først (som oftest melka). Oppbevares i kjøleskap. Porsjoner varmes til ca 35 grader (ta litt i en kopp, og sett denne i glovarmt vannbad et par minutter) før bruk. Gis med plastsprøyte i munnen (fås på apotek) hver 2.-3. time. Dosering: fra 5 ml pr. måltid og oppover. La den spise seg mett, den skjønner poenget ganske raskt.

 Det beste er om kattungen får en fostermor, enten en diegivende kattemor med egne unger (det beste, da den da både får morsmelk og søsken å leke med) eller en voksen katt som kan fungere som sosial mor. På denne måten vil katten få opplæring i katters sosiale liv, jakt, renslighet osv., noe menneskeoppdratte kattunger ikke får lært på samme måte.

 Husk at kattunger uten mor eller sosial mor også må masseres nederst på magen med et fuktig frottehåndkle flere ganger daglig for å stimulere urin- og avføringsavgang.

 Kattungen [5 uker] er såpass stor at du begynne å sette fram kattemat til den. Den vil antakelig begynne å spise kattemat innen den er 6 uker, men den må fremdeles ha morsmelkerstatning til den er ca. 11-12 uker. Når den har begynt å spise kattemat kan du forsøke å gi den en del av morsmelkerstatningen i skål i tillegg til sprøyta.

3.2.2.6. Jeg er vegetarianer. Kan ikke katten min også være det?

Det meste av animalsk mat (tørrfôr, kjøtt, fisk) inneholder taurin, grønnsaker og kornprodukter gjør det ikke.

Taurinmangel hos katt kan gi hjerteproblemer, sviktende syn og nedsatt fertilitet.

3.2.3. Katters kjønnsliv

3.2.3.1. Løpetid og svangerskap

3.2.3.1.1. Hva er løpetid?

3.2.3.1.2. Hvor ofte kommer løpetiden? Når får katten løpetid første gang?

 Den første løpetiden kommer i 6-12 måneders alder, alt etter når på året katten er født.
 
 

3.2.3.1.3. Hvor lenge går en katt drektig?

3.2.3.1.4. Hvordan oppfører en hunnkatt seg i forbindelse med drektighet og fødsel?

Under graviditeten tror jeg hun er ganske normal. Vår gamle katt fikk en mengde unger i løpet av sitt 17 år lange liv og ofte kunne vi ikke merke annet enn at hun selvfølgelig ble rundere.

 Mot slutten av graviditeten blir katten noe rastløs og begynner å se seg om etter et egnet fødested. Og tro ikke at du kan lage et for henne. Du kan selvfølgelig være heldig slik at hun liker ditt forslag, men like ofte finner hun et selv. Det som kjennetegner fødestedet er ofte at det er rolig og "øde". Vår katt valgte blant annet skuffen under en sovesofa og min søsters klesskap (sokk-hyllen). Vi fikk et råd en gang å ta vare på teppet hun fødte på og legge det i en kasse-seng vi hadde laget. Dette fungerte fint i etterfølgende fødsler (med noen unntak). Om det var fordi hun likte sengen eller lukten fra teppet vet jeg ikke.

 Selve fødselen går gjerne både fort og stille for seg, men det kan likevel være en god ide å ta en titt innom ofte. I og med at dette er første gang for både henne og dere vil dere vel være tilstede hele tiden, men pass på å ikke stresse moren. Hun velger et rolig sted fordi hun ønsker ro og fred. Det skal normalt ikke være nødvendig å hjelpe til noe særlig heller. Vi hadde en gang et tilfelle der en unge ikke automatisk tok til seg næring og moren var ikke aktiv i å hjelpe denne ungen slik hun gjorde med de andre. Vi hjalp til og ungen levde en kort stund. Vet'n forklarte at dette ikke var unaturlig, moren hadde skjønt at ungen ikke ville leve opp og konsentrerte seg om de andre.

 Når kullet endelig er født må dere passe ekstra godt på mor. Hun tar forferdelig av og fortjener å bli stellet ekstra godt. Ungene er svært avhengig av moren den første tiden og piper så snart hun forlater redet for å spise. Moren tar derfor få og korte raster. Hun er utrolig takknemlig for en liten tår med melk/fløte levert i kassen. Vær også forsiktig i begynnelsen med å "vise fram" kullet. Moren blir utrolig engstelig når en kattunge fjernes fra kassen. Kattungen vil selvfølgelig pipe på mor og mor kommer. Først når ungene har fått øynene opp for den nye verden og er begynt å romstere rundt er tiden inne for en "visning".

 PS! Når jeg sier mor over mener jeg selvfølgelig kattemor, selv om menneskemor er vel så påvirket av det nye kullet :)

3.2.3.1.5. Jeg tror katten min er blitt drektig, selv om den har fått P-piller hele tiden. Hva nå?

 Dersom P-piller har blitt gitt under svangerskapet er det stor risiko for at kattungene får alvorlige fosterskader. Disse kan føre til at ungene dør kort tid etter fødsel, evt. kan de påføres skader som ikke viser seg før i voksen alder.

 Ta kontakt med veterinær snarest mulig for å avgjøre hva som må gjøres.
 
 

3.2.3.1.6. Jeg ønsker å la hunnkatten min få unger. Bør jeg det?

 En absolutt betingelse for planlagt drektighet må være at man er sikker på at man kan skaffe gode hjem til det antall kattunger som det er sannsynlig at kan bli unnfanget. Husk i denne forbindelse på at en hunnkatt rutinemessig får 3-5 unger om gangen, og at flere er fullt mulig. Det er uetisk å la kattunger bli født bare for å avlive dem innen kort tid. Tenk meget godt gjennom det ansvaret du påtar deg.

 Spørsmålet er likevel kontroversielt. Et synspunkt som hevdes er at det finnes allerede mange hjemløse katter som søkes omplassert, og at planlagte kattungekull ubetinget bør unngås for ikke å komme til fortrengsel for disse.
 
 

3.2.3.2. Prevensjon

3.2.3.2.1. Når kan jeg begynne å gi katten min P-piller?

 Hunnkatter som har fått unger må få P-piller fra og med 5. dag etter fødsel dersom en vil unngå at de blir drektige på nytt. (En skal ikke vente til ungene er avvent!)

 For at pillene skal beskytte mot drektighet, må de gies hver uke, på samme ukedag. Én glemt (eller for sen) pille er nok til at katten kan bli drektig.
 
 

3.2.3.2.2. Hvordan får jeg tak i P-piller?

3.2.3.2.3. Hva er forskjellen på P-piller, kastrering og sterilisering? Hva bør jeg velge for min katt?

 Kastrering er et kirurgisk inngrep der en fjerner hele kjønnskjertelen - testiklene hos hannkatt, ovariene (eggstokkene) hos hunnkatt. Hos hunnkatt hender det at hele livmoren fjernes i samme omgang (ovarihysterektomi), for å sikre seg mot fremtidige livmorbetennelser.

 Ved sterilisering nøyer en seg med å skjære over sæd/egglederen. Dette gjør at kjønnscellene ikke kan komme dit de skal. Hormon- og kjønnscelle- produksjonen går som normalt, og dyret vil på vanlig måte komme i løpetid, markere revir, pare seg etc. Den eneste forskjellen er at dyret ikke vil kunne forplante seg.

 Sterilisering er vanligvis lite aktuelt på katt, da en ved dette inngrepet ikke blir kvitt problemadferden som henger sammen med reproduksjonen. Det er dessuten bortimot like kostbart/innviklet å sterilisere som å kastrere.

 Kastrering av hunnkatt har flere fordeler fremfor P-piller:
 
 

• Prisen for kastrering er høy, men du tjener inn dette da du ikke har løpende utgifter til P-piller.
• Kastrering reduserer risikoen for jurkreft.
• Du trenger ikke bekymre deg for glemte P-piller.
• Du er garantert at katten din ikke setter unger til verden. Det er mer enn nok kattunger på markedet til at etterspørselen er dekket.
• Risikoen for livmorbetennelse er eliminert. Dette er ellers noe som forekommer, spesielt hos eldre hunnkatter. Sykdommen merkes ikke alltid før det er gått en tid, og resultatet kan i verste fall være dødelig.

3.2.3.2.4. Hvor gammel bør en hannkatt være når den kastreres?

1. Testosteron-produksjonen i testiklene bremser dyrets vekst. En hannkatt som kastreres tidlig vil bli adskillig større enn et intakt dyr.
2. Urin- og kjønnsorganer er ikke fullstendig utvokst før ved denne alderen. Tidlig kastrering kan føre til problematiske infeksjoner på grunn av "for liten plass".

 Sterilisering (i motsetning til kastrering) av hannkatt har lite for seg, da en sterilisert katt vil slåss og urinmarkere like mye som et intakt dyr.
 
 

3.2.3.2.5. Hvor gammel bør en hunnkatt være når den kastreres?

 En utbredt oppfatning er at hunnkatten må ha hatt sin første løpetid først. Dette er feil.
 
 

3.2.4. Hverdagsproblemer

3.2.4.1. Hvordan bader jeg katten min?

• Katten får en giftig substans i pelsen (rottegift, plantevernmidler, kvikksølv...)
• Den ikke steller pelsen selv, f.eks. på grunn av sykdom
• Den har blitt ekstremt skitten av en eller annen årsak

 Du bør ha alt klart før katten skjønner at den skal bades. Fyll varmt (ca. 40°C) vann i badekaret/vasken og legg et håndkle på bunnen slik at katten ikke sklir. Dersom du må bruke såpe, bruk spesialshampo for katter.

 Vanskelige dyr kan plasseres i et dusjkabinett. Gå opp til toppen av kabinettet (eller gå inn, og ta på deg regntøy) og spyl katten med dusjen (lavt trykk). Katten vil hate deg noen timer etterpå, riktignok. En godbit etter badet kan muligens få katten til å bli glad igjen.

 Bruk håndkle for å tørke katten. Hårtørkere bråker og er fryktelig skumle. Katten bør ikke slippes utendørs mens den er våt.

 Bjørn Steensrud <bjornst@powertech.no> anbefaler bruk av håndrensekrem for rengjøring av "fetthaler".
 
 

3.2.4.2. Katten min er redd for fyrverkeri. Hva kan jeg gjøre med det?

 Dersom du ikke har lyst eller anledning til å få dopet ned dyret, bør du ikke forlate det dersom du er usikker på hvilke reaksjoner det kan ha på vedvarende smell og lysglimt. Katten kan lære av din reaksjon også. Hvis du ikke reagerer negativt vil katten kanskje skjønne at bråket ikke er så farlig likevel.
 
 

3.2.4.3. Katten min er bestandig på plasser den ikke har lov til å være. Hvordan kan jeg får den bort derfra?

• pepper
• appelsinskall
• kaffegrut
• ulveurin
• Tabasco
• anti-katt-spray fra zooforretning ("Get Off")
• eddik

 rec.pets.cats.*-FAQen foreslår bruk av dobbeltsidig tape eller oppvaskmiddel på benker/bord en ikke ønsker at katten skal gå/ligge på. Line Bareksten <line@absnet.no> foreslår utlegging av aluminiumsfolie i soner du ønsker skal være kattefrie.
 
 

3.2.4.4. Er det farlig at katten min snuser på stearinlys?

3.2.4.5. Hvordan unngår jeg at katten min ødelegger juletrepynten?

Cooper'n liker godt slike blanke festlige ting som dingler fra lave greiner, han er dog litt hardhendt med dem...

 Forrige jul fikk han derfor en lekemus fylt med kattemynte. Du og du! Det var stas det. Jeg har aldri, hverken før eller etter sett hans øyne bli fylt med slik glede og forventning. Det var også da jeg fikk bevis for hvor fantastisk luktesans katter har. Lekemusen var pakket inn i en plastpose, papir utenpå, nok en plastpose, enda mer papir og tilslutt julepapir. Når vi så la pakken under juletreet, under mange pakker... var han der, snuste og luktet. Så, med en laaaaaang labb og en skarp klo fisket han frem pakken sin. Luktet på, dæljet løs og tygde papiret i fillebiter. Han var helt henført, jeg tror faktisk han fikk seg en rus av kattemynten. Moro var det, både for oss og Cooper.

3.2.4.6. Katten min røyter. Hva kan jeg gjøre med det?

 For å unngå å få hår overalt kan du børste katten daglig i røyteperioden.

 Kattehår på møbler, tepper o.l. kan fjernes effektivt ved hjelp av en tørr gummihanske (oppvaskhanske).
 
 

3.2.4.7. Katten min gjør fra seg inne (ikke i kattedoen). Hva kan jeg gjøre med det?

 Bjørn Steensrud <bjorn@powertech.no> svarer (basert på rec.pets.cats.*-FAQen):
 
 

Det hender at katter slutter å bruke dokassa, eller har vanskeligheter med å lære å bruke den fra begynnelsen.

 Gni aldri kattenesen i feiltakelsen. Det har aldri virket med hunder og virker absolutt ikke med katter. Faktisk vil du da bare minne katten om at dette er et bra sted å bruke.

 Mulige årsaker til at katten ikke bruker dokassa:
 
 

A. Medisinske problemer

• diaré
• blærebetennelser
• polydipsia/polyuria (drikker og tisser for mye: maks. vanninntak for katter er ca. 7% av kroppsvekten pr dag,
• de fleste drikker en god del mindre) - mulige årsaker:
• diabetes
• nyresykdom
• leversykdom
• sykdommer i binyrene
• pyometra (livmorbetennelse)
• hyperkalsemi

B. Markering av revir

• hunnkatt med løpetid
• hannkatt som markerer
• En kastrert katt kan ha noe testikkel/eggstokk-vev igjen, som gir nok hormonproduksjon til å utløse markeringsadferd. Dette kan også skje om en kastrert hannkatt som tidligere har vært bruk i avl kommer i kontakt med en hunnkatt i løpetid.
• markering langs yttervegger (spesielt nær vinduer) kan være reaksjon på katter utenfor
• kan utløses ved overbefolkning av innekatter

C. Problem med dokassa

• overbefolkning: for mange katter som bruker den samme kassa
• kattesanden skiftes ikke ofte nok - noen katter nekter å bruke en kasse uten ren sand
• katten kan ikke alltid komme til kassa
• bytte av type kattesand
• dokassa flyttet
• ukjente, skremmende, eller støyende gjenstander nær kassa: oppvaskmaskin etc.
• mat og vann står for nær dokassa
• ubehagelige kjemikalier brukt til å vaske/desinfisere kassa
• feil sted: katten vil ha kassa et annet sted
• feil type sand: katten liker ikke strukturen på denne typen

D. Psykologisk stress (viser seg vanligst som urinering utenfor dokassa)

• nytt dyr i husstanden, eller et dyr blitt borte
• gjester, selskap, oppussing, ombygging eller annet spetakkel
• flytting til nye omgivelser
• endring i rutiner eller timeplan: ny jobb eller ny arbeidstid
• kommet hjem fra kattepensjonat eller dyrehospital
• problem med andre katter eller kjæledyr
• Katter er asosiale, ikke antisosiale; i vill tilstand har hver katt sitt område og en tid da de søker kontakt med andre katter i flokken - og bare én hankatt i flokken. Et lukket miljø kan skape mer nærkontakt mellom dem enn noen katter liker. Jo fler katter i en husstand, jo mer nærkontakt.

E. Kjemisk tiltrekning til tidligere "uhell":

• sannsynlig med flere besøk til samme sted
• kan få andre katter i husstanden til å urinere der
• du kan ha flyttet inn et sted hvor det har bodd hunder eller katter tidligere

Behandling

A. Først utelukke medisinske problemer:

• komplett undersøkelse hos veterinær
• sjekk for diaré
• urinprøver for å se etter infeksjon
• undersøke væskeinntak
• viktig å sjekke alle katter i en husstand med flere dyr
• den katten som sist ble sett på åstedet kan ha blitt tiltrukket av en annens synder
• flere enn en katt kan ha problemer
• behandle/rette på medisinske problemer først. Adferdsproblemer kan bare fastslås hos en frisk katt

B. Revirmarkering

• kastrer alle katter
• hindre fremmede katter fra å komme inntil huset [hvordan?], lukke vinduer og dører
• unngå overbefolkning av katter i husstanden

C. Problemer med dokassa

• ha en kasse til hver katt
• skifte sand daglig (mens problemet er der )
• pass på at kassa alltid er tilgjengelig
• skift tilbake til tidligere brukt merke av sand og/eller slutte å bruke det nye desinfeksjonsmiddelet
• flytt kassa tilbake til sin gamle plass
• eliminer nye eller skremmende lyder nær dokassa
• flytt mat og vann unna dokassa
• hvis katten bare bruker ett bestemt sted, sett dokassa over stedet og flytt den så gradvis noen centimeter hver dag til den står der du vil ha den
• hvis den bruker flere steder, prøv å sette matskåler de andre stedene
• forsøk med flere typer kattesand (katter foretrekker gjerne dem som ligner mest på ordentlig sand)
• hvis katten står i dokassa og gjør fra seg utenfor, prøv en overdekket kasse

D. Psykologisk stress

• hvis mulig, fjerne stresset
• forsøk å la hver katt få sitt eget "rom"
• Finn kattens rom etter hvor katten foretrekker å hvile - la kattene få egne dokasser nær dette "rommet". Hyller, esker, kasser etc. som avskjerminger kan være effektive.
• beroligende midler virker noen ganger godt i større flokker

E. Kjemisk tiltrekning

• fjern/kasser tilskitnet stoff eller tepper hvis mulig
• iseddik eller spesialprodukter kan brukes
• damprensing kan hjelpe
• "kattejagende" midler kan hjelpe
• ikke legg nye tepper før problemet er helt løst, ellers kan du måtte begynne på nytt

Innestenging

• (Sammenleggbart bur med dokasse, for å hindre uønsket oppførsel mens medisinske og/eller andre problemer blir behandlet.)
• spesielt bra for problemer pga forbigående stress-situasjon - kan la katten venne seg til en stress-situasjon der man ikke kan fjerne årsaken til stresset
• fremgangsmåte:
• velg et sted der dokassa kan bli stående permanent
• hold katten innestengt i dette området i 4-6 uker, unntatt når du holder direkte øye med den (hvis katten setter seg til å tisse på feil sted utenfor området mens du ser på, sprut med vannpistol straks den inntar stillingen og sett den tilbake i innhegningen)
• hvis katten bruker dokassa regelmessig i 4 til 6 uker uten at du er tilstede, gi den gradvis adgang til større og større områder i hjemmet, ett rom av gangen
• 1 ukes god oppførsel i det nye rommet før den slippes løs i ett rom til
• slipp den ikke ut i et nytt rom før du er 100% sikker på at den alltid bruker dokassa
• ved uhell, gjennomgå denne lista igjen for å sikre deg at det ikke er problem med selve kassa eller annet som utløste det
• begynn omigjen fra start med dobbelt så lang tid ved tilbakefall

3.2.4.8. Hvordan fjerner en lukt fra katteurin?

 Madrasser kan forsøksvis legges i sterk eddikoppløsning, deretter skylles grundig i rennende vann.

 Det finnes sprayer som hevdes å fjerne kattelukt svært effektivt. Spør i zoo-butikken.

3.2.4.9. Markering og aggresjon hos katter

Enkelte har også observert at Feliway synes å dempe aggressive tendenser katter imellom. Forklaringen er sannsynligvis at kinnmarkering oppfattes som noe positivt av kattene, mens urinmarkering er et uttrykk for aggresjon og forsøk på dominans.

Feliway fås hos veterinær og enkelte dyrebutikker. Det er dessverre relativt dyrt.

3.2.4.10. Problemer med å få tak i katten utendørs

Vidar Skjelanger skriver:

Hvis det ikke hjelper å lokke på den, riste på mateske etc. kan du bruke en kattefelle. Kontakt dyrevernsnemnda for ditt område, denne hører nå innunder mattilsynet. De har trolig kattefeller som brukes til kontroll av villkattbestander etc. og disse er som regel til utlån. Hvis ikke kan du prøve dyrebeskyttelsen. Jeg fikk låne kattefelle gratis av dyrevernsnemnda.

3.3. Katters sykdommer og veterinærbehandling

 Dessuten: Katter skal ikke få medisiner som er ment for mennesker eller andre dyr, med mindre dette er beordret av veterinær. Dette gjelder også hodepinetabletter, febernedsettende midler, reisesyketabletter, avføringsmidler, vitaminpreparater, kosttilskudd og andre "uskyldige", reseptfrie midler.

 Uvettig medisinering kan påføre dyret ditt store lidelser og i verste fall ta livet av det. Det er bare veterinærer (dyrleger) som har kompetanse til å foreskrive medisiner til dyr her i landet, og du bør heller spandere på deg et veterinærbesøk enn å bruke katten din som forsøksdyr.
 
 

3.3.1. Hvordan får jeg tak i en dyrlege?

 De fleste dyrleger har en fast kontortid, og du skal ringe innenfor denne tiden dersom katten din ikke er akutt syk. I de store byene finnes det ofte døgnåpne klinikker. I distriktene er det vanlig med vaktordninger - dvs. at veterinærene har fordelt kvelder og helger mellom seg, slik at det er én veterinær på vakt til enhver tid. Før du ringer hjem til en veterinær om kvelden/natten, bør du ringe kontortelefonen, der du som regel vil få telefonsvarerbeskjed om hvem som er på vakt.

 Det er selvsagt bedre å ringe dyrlegen én gang for mye enn én gang for lite, men dersom du ringer klokka 23.30 for å spørre når du kan begynne å gi dyret P-piller, regn med å få en faktura i posten.
 
 

3.3.2. Hva koster det å ha med katten til veterinær?

 Det du må betale er vanligvis sammensatt av flere ledd:
 
 

• Kostnader til medisiner, bandasjer og annet forbruksmateriell
• Veterinærens honorar
• Reisegodtgjørelse (dersom dyrlegen må på kontoret utenom kontortiden, eller dersom veterinæren reiser hjem til deg)

 Dersom de må rykke ut med ubekvem arbeidstid vil mange veterinærer kreve 50% kveldstillegg for behandling etter 17.00, og et natt-/helgetillegg på 100%.

 Vær oppmerksom på at en forsikret katt i mange tilfeller kan slippe mye rimeligere unna veterinærbehandling enn en uforsikret, se pkt. 3.4.3.
 
 

3.3.3. Hvordan bør jeg gå frem for å gi katten min medisiner?

 Hans Erik Sandberg <hanses@sofus.hiof.no> skriver:
 
 

Jeg har etter hvert fått en viss erfaring med katter og piller: (OBS! Egner seg best på katter med en viss tillit til mennesker.)
 
 

1. Plasserer pus på ryggen i fanget, mer liggende enn sittende for at den ikke skal få spenntak i underlaget.
2. Griper tak i hodet og presser kjeven åpen fra sida med tommel og pekefinger.
3. (Samtidig med 2) Legger den andre underarmen forsiktig mot kattens underdel for å hindre den i å sparke fra. (Bare armer frarådes, selv om sommeren.)
4. Den i handa (jf pkt 3) forhåndsplasserte pillen puttes så langt bak på tunga at katten må svelge.

Dette høres brutalt ut, men jeg har i flere år (og flere katter) brukt metoden med hell.

Jeg bruker kjapp-metoden:

 Pille i en hånd, andre hånd presser lepper inn i munn så den åpnes, samtidig føres pille bak tunge, slipp katt og hold rundt munnen og klø på strupen, kos med den og den skjønner ikke hva som skjedde.

 Jeg setter ofte fram mat først, så katta også er veldig opptatt av det og så får den belønninga straks etter på. (Vi har 2 katter så knusing i mat går ikke, doseringa blir noe usikker!! Særlig når den ene skal ha en hel tablett og den andre 1/2.)

 NB! Bommer eller nøler du et øyeblikk vil du gjerne få en del klør i armen!!!

Aller helst, vær 2 om dette.

Gjør klar sprøyten først - uten at katten får se den (særlig etter første gang, kattene skjønner fort hvordan den fæle guffa ser ut ;-) Husk også at dere bør ha noen godbiter å gi katten med en gang etterpå - dette hjelper henne bli kvitt smaken - og gir en ekstra påskjønnelse for at hun var så flink.

Få tak i katten og sitt på kne på gulvet med knærne fra hverandre.

Sett katten med rompen mot deg - godt inni V'en og ta gjerne av henne kragen om hun har en slik (hun kan kaste godt på hodet, og du får ikke holdt hodet hennes i ro godt nok inni kragen).

Er dere 2, skal den som sitter på gulvet holde hodet (vær skånsom, men bestemt - ikke ta i for hardt!) og snakke pent om at hun er så god og flink en pus. Den som har sprøyten med medisinen skal også si masse snille ting og blunde med øynene.

Så tar den som sitter på gulvet og setter en finger helt inn i munnviken på katten og fører den videre mellom tennene. I det sekund munnen er godt nok åpen, spruter den andre fort, men forsiktig (ikke drukn katta, for all del! ;-) inn medisinen.

Straks all medisinen er inne, løsner man grepet litt og gir masse kos og ros og godbitene. Er katten litt uvillig med å ta godbitene, så forsøk gjerne å insistere (noen katter vil ikke ha selv de lekreste bitene - på ren trass, men noen skjønner at de slipper å ha den ekle smaken i munnen om de spiser noe med en gang etterpå). Husk - katter liker hverken jordbær eller bringebær (som gjerne er det sånn flytende antibiotika smaker!).

Er du alene om å gi medisin - så hold katten med ikke-skrive-hånden (venstre for høyrehendte) og før den under haken og så åpne munnen. Sprøyten har du i høyre hånd og stikker inn mellom tennene så fort du bare kan uten å skade gummene på katten.

Hmmm - lurer på om vi i gruppen skulle slått oss sammen og gitt en liten pengepremie til den som fant opp en bra antibiotika med kjøttsmak, jeg! ;-)
 
 

3.3.4. Katten min skal opereres. Hvordan vil den ha det etterpå?

 Du må dessuten ta hensyn til at katten plutselig kan begynne å rave omkring uten helt å vite hva den gjør. Dersom du ikke kan våke over dyret må du sperre det inne på et rom uten høye plasser som den kan falle ned fra - f.eks. bord, benker o.l. Et mislykket forsøk på å hoppe opp dit kan i verste fall føre til beinbrudd.

 Av og til vil ikke katten kjenne igjen eieren den første tiden etter at den våkner fra anestesi.

 Katten vil vanligvis synes at stingene er plagsomme. For at den ikke skal klore/bite dem opp vil veterinæren ofte sette på en bandasje, eventuelt også en halskrage ("lampeskjerm"). Noen katter avfinner seg med dette, noen blir halvgale og prøver alt for å bli kvitt "påkledningen". En annen variant som kan brukes er en elastisk kroppsstrømpe.

 Hvis hovedproblemet synes å være at katten ønsker å vaske seg, har Marianne <easton@c2i.net> dette rådet:
 
 

Får du lov, kan du forsøke det jeg gjorde - nemlig å la katten ligge ved siden av meg uten skjermen - når hun begynte å vaske seg, la jeg hånden over såret, slik at hun ikke kom til der, men kunne vaske hele resten av seg. Ikke sikkert du får lov (pass opp - mange katter er kilne på magen - og de har IKKE sansen for å bli kilt! ;-)
 
 

 Stingene skal vanligvis fjernes av dyrlegen. Prisen for dette er gjerne inkludert i kirurgitaksten.

 Så lenge katten ligger i narkose bør du benytte denne anledningen til å palpere den. Stryk forsiktig over den, kjenn på knokler og ledd. Dette kan gi deg et innblikk i kattens anatomi. En neddopet katt motsetter seg dessuten ikke kloklipp. Dersom katten ennå ikke er ID-merket, er dette en gyllen anledning. (Dersom katten er neddopet etter behandling for skade skal du selvsagt ikke håndtere den mer enn nødvendig.)
 
 

3.3.5. Hvilke vaksiner skal katten min ha, og ved hvilken alder?

 Her er en nyttig peker for ytterligere informasjon om vaksinering av katt: http://www.veso.no/divisions/vaccines/brochures/cat.html

 Katten skal ikke vaksineres dersom den er syk eller er utsatt for andre påkjenninger.
 
 

3.3.6. Ormekur. Hvor ofte og hvilket ormemiddel?

 Voksne katter bør behandles mot spolorm og bendelorm én gang i året, for eksempel med Panacur. Bendelorm overføres til katt bl.a. via byttedyr (mus, fugl), utekatter bør derfor behandles to ganger i året.

 For å gjøre forvirringen komplett, et tredje ormemiddel er Drontal. Dette virker mot bendelorm og rundorm, har den fordelen at tablettene er små, og at én er nok per kur (for 4kg katt).
 

Ormemiddelets kommersielle navn	Virksom mot	Dosering
Panacur®	Spolorm, hakeorm, piskeorm og bendelorm.	1 tablett per 5kg katt, daglig i 3 dager.
Drontal®	Bendelorm og rundorm	1 tablett per 4kg katt.
Banminth®	Spolorm og hakeorm	1 delstrek (ml) på doseringssprøyten per kg katt.

Dersom man ikke spesifikt vet at katten har en bestemt type parasitt og ikke en annen, kan det være en fordel å variere mellom typene fra gang til gang, siden de tar forskjellige arter orm.

Både Banminth, Panacur og Drontal var tidligere reseptfritt på apoteket. Fra 1 juli 2010 må man dessverre til veterinæren først for å få resept.
 
 

3.3.7. Hva er kattepest?

• feber
• anoreksi
• depresjon
• leukopeni (mangel på hvite blodlegemer)
• oppkast og (blodig) diaré
• svelgingsvansker
• uttørking

 Sykdommen kan også være subakutt eller subklinisk med svake eller ingen kliniske symptomer. Yngre katter blir gjerne alvorligere rammet enn eldre dyr. Drektige katter kan bli smittet og føde klinisk syke kattunger, uten at moren har synlige sykdomstegn. Disse kattungene vil bli rammet av ataksi (ustøhet) i løpet av de tre-fire første leveukene. Smitte av hunnkatter tidlig i drektigheten kan også føre til abort, mummifisering eller dødfødsel av ungene.

 FPV er et lite (20 nanometer), svært stabilt DNA-virus. Det er resistent mot de fleste desinfeksjonsmidler, med unntak av hypokloritt og formalin. FPV infiserer kjernen i celler som er i delingsfasen, det tar ca. ett døgn fra vertscellen blir infisert til den er fylt av ferdige viruspartikler og sprekker.

 FPV finnes i hele verden. Det er bortimot 100% sannsynlighet for at en frisk katt vil bli smittet om den kommer i kontakt med et sykt individ - smittestoffet skilles ut i alle kroppssekreter. Viruset kan overføres via gjenstander, dyr og mennesker. Smittestoffet kan overleve i det fri i flere måneder, muligens i flere år.

 Kattepest kan forsøksvis behandles ved å behandle uttørkingen ved hjelp av intravenøs tilførsel av elektrolyttløsninger. Dessuten bør det gis bredspektrede antibiotika for å hindre sekundærinfeksjoner.

 Ved obduksjon av katter som dør av kattepest ser en forandringer i tynntarmen og ødematøse, blødende lymfeknuter. Kattunger som er smittet i fosterlivet vil ha en underutviklet lillehjerne.

 Katter som er vaksinert mot kattepest er svært godt beskyttet mot sykdommen, forutsatt at en revaksinerer dyret én gang i året. En katt som har overlevd et angrep av kattepest vil være immun resten av livet og trenger ikke senere vaksinasjon.

 Kattepest kan ikke smitte mennesker, men andre kattedyr og mink (Mustelidae) kan bli syke av FPV.
 
 

3.3.8: Katten min blir bilsyk. Hva kan jeg gjøre med det?

 Noen anbefaler reisesyketabletter (spør veterinæren din om hvilke som kan brukes), men det hevdes at katten fort venner seg til disse slik at tablettene mister sin virkning.

 Det enkleste er gjerne å begynne å ta med katten på biltur i ung alder, slik at den venner seg til denne opplevelsen. Katter bør stå i transportkasse så lenge bilen er i bevegelse - de kan finne på å smyge seg inn under pedalene uten at du merker det. Dersom den plutselig blir oppjaget (insekter i bilen) kan det være direkte livsfarlig å kjøre med en kampklar katt hoppende omkring.
 
 

3.3.9. Katten min har rykninger når den sover! Er det farlig?

 Dersom katten faller om og får rykninger er saken en helt annen. Ta kontakt med veterinær.
 
 

3.3.10. Hvilke parasitter er aktuelle hos katt? Kan disse parasittene gi sykdom hos mennesker?

Parasitter i tynntarmen:

Isospora felis, I. rivolta

Toxoplasma gondii

 De fleste katter blir smittet i ung alder (når de begynner å spise byttedyr/rått kjøtt) og utvikler raskt immunitet mot parasitten. Immune dyr skiller vanligvis ikke ut oocyster - unntaket er katter som har fått svekket immunforsvaret av andre årsaker. Oocystene blir først infektive (smittefarlige) flere dager etter at de har kommet ut med avføringen (2-3 dager ved 24°C). Ved gunstige forhold kan oocystene overleve i opptil 2 år i naturen.

 De fleste katter blir ikke syke av TG - eldre dyr som blir smittet første gang kan få en forbigående feber og noe løs avføring.

 TG kan derimot føre til alvorlig sykdom og død hos andre husdyr og mennesker. Her i landet er det største veterinærmedisinske problemet smitte av sau - hos disse kan TG føre til abort, dødfødsler og svake lam. Kjøtt fra smittede sauer kan dessuten inneholde vevscyster som kan overføre TG til mennesker via rått kjøtt. Sjeldnere kan geit og gris smittes, med tilsvarende konsekvenser. TG kan ikke utvikle seg i storfe.

 Mennesket kan altså smittes av Toxoplasma gondii. Hos de fleste vil infeksjonen være symptomfri, og man blir immun etter et par uker (ca. 25% av voksne svensker er immune). Fostre båret av ikke-immune kvinner, små barn og immunsvekkede eldre er spesielt utsatte ved en infeksjon. Siden det kan finnes oocyster i jorden overalt hvor katter ferdes, bør slike personer være nøye med håndvask etter arbeid med jord (evt. bruke hansker) og med vask av grønnsaker som spises i rå tilstand. Det er liten smittefare ved direkte kontakt med katt, med mindre katten er tilgriset av daggammel katteavføring. Fersk katteavføring er ikke infektiv, det er derfor ufarlig å rengjøre/tømme kattetoalettet dersom dette gjøres daglig.

 Mest fryktet er TG-smitte av mennesker under svangerskapet. Kvinner som ikke er immune og blir smittet under svangerskapet vil i ca. 40% av tilfellene overføre smitten til fosteret. Ca. 40% av de smittede fostrene vil bli klinisk syke, av disse er det igjen ca. 40% som får alvorlige symptomer. Det er altså ca. 7% av primærinfeksjonene med TG som får alvorlige konsevenser for barnet. I Norge har man ca. 100 tilfeller av medfødt TG i året hos mennesker.

 På verdensbasis er konsum av rått saue- og svinekjøtt den viktigste smittekilden, kontakt med huskatt har mindre å si. Oppvarming (60°C i 15-30 min.), tørking og røyking av kjøttet dreper vevscystene, mens dypfrysing ikke er like effektivt.
 
 

Bendelorm - Taenia taeniaeformis

Spolorm - Toxocara cati

 Spolormen kan danne hvilestadier (hypobiotiske larver) i muskulaturen, disse stadiene kan utløses når en hunkatt begynner å amme ungene. Det overføres da tidlige larvestadier via morsmelken. Smittede katter viser matt pels, løs avføring og avmagring. Parasitten kan også overføres til mennesker som får i seg katteavføring. Dette er spesielt aktuelt hos barn som roter i jord og sandkasser. Smitteoverføringen kan begrenses ved å gi katter regelmessige ormekurer, tildekking av sandkassene når de ikke er i bruk og jevnlig bytting av sanden. (I Norge skyldes de fleste tilfellene av vandrende spolorm hos menneske hundens spolorm, Toxocara canis.)
 
 

Parasitter i hud og hårlag:

Pelsmidd - Cheyletiella blakei

 Dersom du tror at katten din har pelsmidd, ta kontakt med veterinær.
 
 

Øremidd - Otoedres cynotis

Skabbmidd - Notoedres cati

Pelslus - Felicola subrostratus

Kattelopper - Ctenocephalides felis, fuglelopper - Ceratophyllus gallinae

 Kattelopper fører til kløe og flassing hos vertsdyret, i alvorlige tilfeller kan det bli anemisk. Noen katter utvikler allergi mot loppene. Kattelopper kan være vanskelige å bli kvitt fordi et behandlet dyr blir smittet på nytt av lopper i miljøet, det må ofte gjentatte behandlinger til før man blir kvitt parasitten.

 Fuglelopper gir vanligvis svakere symptomer enn kattelopper, og tåler ikke så godt det tørre klimaet innendørs. Det er vanligvis ikke nødvendig å behandle katter med få fuglelopper, men dyr med kraftige infeksjoner må behandles av dyrlege.

 Både katte- og fuglelopper kan smitte mennesker.
 
 
 
 

Flått (skaubjønn) - Ixodes ricinus

  Flått kan gå på mange varmblodige vertsdyr, inkludert katter, hunder og mennesker. Den biter seg fast, gjerne på vanskelig tilgjengelige steder, og suger blod til den når mange ganger sin opprinnelige størrelse. Den virker da ofte som en kul eller bloduttredelse, som kan oppdages når man klapper / klør katten..

  Flått både på mennesker og dyr bør fjernes så fort som mulig, da den kan være bærer av smitte, særlig borreliose. Dette kan gi obskure symptomer, ofte med lang inkubasjonstid. Lammelser og hjernehinnebetennelse er mulige virkninger. Imidlertid er vanligvis bare en liten andel av flåtten smittebærere. Andre sykdommer som kan forårsakes av flått er skogflåttencefalitt (hjernebetennelse forårsaket av et flavivirus, kalt TBE-virus (tick borne encephalitis)) og anaplasmose (tidligere kalt ehrlichiose). For ytterligere informasjon se artikkel fra Veterinærinstituttet.

  Flått fjernes enklest ved hjelp av en pinsett med hul kjeft, som legges rundt snylteren lengst mulig inn mot huden, og vris rundt. Se til at ikke rester av hodet / munndelene henger igjen. Flåttpinsett kan kjøpes på apotek, men en enklere og langt billigere løsning er krokodilleklemmer ment for elektronikkbruk, typen av metall med hul kjeft: http://lynx.uio.no/jon/gif/krokodilleklemme-2.jpg

  Flått på katt kan unngås med medikamenter eller flåtthalsbånd, snakk med veterinæren.

3.4. Om å eie en katt

3.4.1. Bør jeg ID-merke katten min?

3.4.2. Hvordan ID-merker jeg katten min?

 I tillegg til ID-merkingen kan det være greit å gi katten et halsbånd med eierens navn, telefonnummer og adresse. Dette gjør det lett for menigmann å se at katten hører til hos noen. Ulempen ved halsbånd er at mange katter ikke liker å ha det på, dessuten kan halsbånd i verste fall henge seg opp i greiner e.l. slik at katten blir kvalt. Du bør derfor velge elastiske halsbånd - eller enda bedre: Halsbånd som er ment å ryke når de blir dradd i.

 Eva Smith-Meyer har følgende tips:
 
 

Av halsbånd vet jeg ingen som slår mitt "patenterte": Rett og slett gammaldags buksestrikk med "innfelt" refleksband påført navn og telefonnummer! Katten går seg ikke fast, det sklir lett over hodet, og det er rett så rimelig å anskaffe et nytt. Rett nok er den ikke merket etter at den har "gått det av seg", men pytt pytt, den får et nytt til neste gang den skal ut.

3.4.3. Bør katten min forsikres?

 Innboforsikringen din kan dekke et eller flere av punktene nevnt over. Ta kontakt med forsikringsselskapet ditt.

 Dersom du forsikrer dyret, vil ikke økonomi være en hindring for behandling hvis dyret blir alvorlig skadet ved f.eks. en påkjørsel. På den annen side - man kan spørre seg om det er dyrevernmessig forsvarlig å bruke titusenvis av kroner på respiratorbehandling, rullestoler(!) etc., et fenomen en kan se i bl.a. USA.
 
 

3.4.4. Bør katten min få klippet klørne sine?

 Bruk spesielle kloklippere, ikke saks eller avbitertang. Få klipperen slipt (eller bytt blad) når det er nødvendig.

 I forbindelse med kloklippingen må katten holdes godt fast. Sørg for at den ikke kan klore eller bite deg. Som sagt bør du lære katten å bli kloklippet fra den er liten av. Det kan også være lurt å tørrtrene noen ganger først (bare holde, ikke klippe).

 Hvis klørne er hvite er det lett å se hvor langt ut i kloen nerver og blodkar går. Bruk kraftig lys, og du kan se nerver og kar som en rosa strek inne i kloen. Ikke klipp helt ned til dette rosa området, da slik klipping er smertefull og får katten til å sette igjen blodige fotspor i halve huset.

 Det er ikke nødvendig å klippe bakklørne så ofte som forklørne. Husk å klippe ulveklørne som befinner seg på baksiden (medialsiden) av forbeina.

 Dersom katten din ikke liker å få klippet klørne, kan du få noen til å holde den for deg. I ekstreme tilfeller kan du få veterinæren til å dope ned dyret før klørne klippes.

 Når kattens klør vokser, støter de av hornlag etterhvert som kloen slites. Dette hornlaget ser ut som en "hul klo". Disse blir gjerne sittende igjen på klorebrett/stolper. Det er ingen grunn til bekymring om du finner en slik "tom" klo så lenge katten ellers har det bra.
 
 

3.4.5. Hvordan finner jeg en kattekennel?

 Katter som kommer fra FOD i Trondheim, får lov til å bo på FODs kattekennel ved ferier og lignende for en rimelig penge.

 Alle som passer katter mot betaling, skal ha tillatelse fra Statens Dyrehelsetilsyn. Forlang å få se denne tillatelsen dersom du ikke kjenner kennelen.
 
 

3.4.6. Katten min har rømt. Hva bør jeg gjøre?

 Hvis du er sikker på at katten ikke er inne:
 
 

• Ta en dør-til-dør aksjon hos naboene. Kontakt lokalradioen, drosjesjåfører, unger og hundeeiere. Disse siste er stadig ute og lufter hundene, som ofte markerer for katt.
• Gå rundt i nabolaget og rop på katten (dersom den kjenner navnet sitt). Ikke bry deg om hva naboene måtte tro. (Har du allerede fortalt dem at katten er savnet så er uansett ikke dette noe problem.)
• Rop på katten etter at det er blitt mørkt. Da kan den være mindre redd for å komme frem om den er blitt skremt.
• Heng opp SAVNET!-plakater med beskrivelse av katten og ditt navn og telefonnummer. Sørg for å dekke et stort område. Spør om å få henge opp plakaten i butikker, hos dyrlegen, i fôrbutikker, på skoler etc.
• Kontakt politiet og Foreningen for omplassering av dyr (FOD). Kontakt katteforeningen dersom katten din er registrert.
• Oppsøk et egnet nettsted for etterlysning av katter, f.eks. «nettkatten».
• Sett inn annonse i avisene.
• Sett ut kattedoen på trappa.
• rec.pets.cats.*-FAQen foreslår at en skal henge ut skittentøyet til den katten er mest glad i. Virker ikke dette, anbefales det at man skal gå barbeint rundt i nabolaget for å etterlate seg duftspor.
• Ikke gi opp for tidlig. Det hender at katter mener å ha en god grunn til å ta en femukers ferie uten å si i fra til deg først.

3.4.7. Kan jeg ta med katten min på ferie til utlandet?

 Dette må ordnes i god tid før du planlegger å reise (min. 6 mnd.), da katten ofte må gjennomgå et omfattende vaksinasjonsprogram før innreisen. Fra de fleste land utenfor EU/EFTA-området kreves det dessuten karantene ved all innførsel av katt.
 
 

3.4.8. Hvordan går jeg frem dersom katten skal være med på flyreise?

Katter som stilles ut, reiser ofte med fly. Det tryggeste (for meg) er å få lov til å ha 'pet in cabin' - men dette blir ofte avslått, særlig dersom flere katter reiser med samme fly. Selv om du har bestilt 'pet in cabin' og har fått bekreftet dette, kan du likevel risikere at katten må ned i bagasjerommet på flyet (flere katter reiser med samme fly, allergikere reiser). Så utstyr deg for flybagasjerom uansett. Flyselskap(ene) krever at det kun skal være en katt i hver reisekasse, med unntak for små kattunger (i kull). Her viker ikke personalet en millimeter - jeg har forsøkt.

 Lykkes du med 'pet in cabin' - så la katten først og fremst få ro underveis. Ikke snakk og kjæl med den, da ser den muligheten for å mase seg ut av kassen. Det er strengt forbudt! selv når en eller annen flyvertinne bøyer seg ned og vil se på den vakre pusen. Løs hund/katt i cabinen er etter sigende en årsak til at flyselskapene er blitt enda mer restriktive med å ta kjæledyr inn i cabinen. Sett kassen på golvet - og lukk ørene.

 Det lønner seg alltid - enten du skal reise med fly eller bil/tog - å sørge for at katten ikke spiser rett før den skal reise (gjelder forresten barn også, om jeg husker korrekt......). Jeg velger derfor ofte å reise midt på dagen eller tidlig ettermiddag hvis mulig - da er frokosten fordøyd for lenge siden. Legg for sikkerhets skyld papir/aviser i bunnen av reisekassen og et varmeteppe inni kassen så katten både kan gjemme seg dersom den blir redd - og ha det varmt. På alle mine reiser har det skjedd uhell kun en gang - og heldigvis er både katter og reisekasser vaskbare.

 Dersom kattekassen blir plassert i bagasjerommet på flyet, sørg for at du bruker en godkjent reisekasse (SAS/Braathen kan fortelle hva de krever) - og denne kassen må være stengt skikkelig, slik at ikke katten kan komme løs ved et uhell. Flybetjeningen på Fornebu har forsikret meg om at katter har det bra under flytur i bagasjerommet - der er både lys og varme (de fleipet forresten med om jeg også ønsket at de viste en Mikke Mus-film for katten underveis - da var de blitt lett irritert over mine stadig gjentatte spørsmål). Kattene mine sier det samme: flybagasjerom er OK. Reisekassen blir fraktet ut til flyet i bil som spesialbagasje, ikke plassert sammen med kofferter og annet styr. Du kan risikere at katten kommer på samlebåndet når du er kommet frem. For å forhindre det, venter jeg oftest utenfor flyet dersom det er mulig, eller jeg ber flybetjeningen si fra til bagasjefolket at det er en katt i bagasjen, og den skal bæres/leveres/kjøres med bil. Det er egentlig utrolig hvor mange hjelpsomme folk du møter i sånne situasjoner.

 Jeg bruker aldri beroligende middel på mine katter. Jeg tror en katt kan bli enda reddere dersom den både er i ukjente, litt ståkete omgivelser og i tillegg ikke føler seg normal (jeg forutsetter at du ikke mente å gjøre katten bevisstløs). Katter er tilpasningsdyktige - i en liten reisekasse er der ingen steder å rømme til - med unntak å krype under teppet og lukke øynene til det hele er over.

 Det er kanskje en fordel å ha en reisekasse der det er festet en vannkopp på døra, men vanligvis forsvinner vannet ut av andre årsaker enn at katten drikker det. På lange flyturer (over 4 timer) må du ordne ting annerledes, med større kasse med mat- og vannmuligheter, og med en liten tissekasse inne i reisekassen.

3.5. Diverse spørsmål

3.5.1. Hvor langt ned kan en katt falle uten å skade seg?

Jeg har erfaring med to katter som har tatt seg en tur ut av annen etasje. Dette har vært i gamle bygårder, hvor etasjene er over 3 meter høye. Tipper høyden fra vinduskarmen til bakken har vært på drøye 4 meter i begge tilfellene.

 Den første katten var en hannkatt ca 5 kg. Han var en innekatt, men tok seg stadig turer på gesimsen. Da han var rundt 5 år ble han litt for ivrig når han satt og "kvekket" til fuglene. Jeg så ikke fallet, men savnet snart katten. Han falt på gressplenen i bakgården. Når jeg gikk ut for å se etter ham satt han og gjemte seg i buskene for den store verdenen. Han kom straks frem fra buskene når jeg kom, og han kom helt uskadd fra episoden. Han lærte av episoden, og falt aldri ned siden.

 Når det gjelder nåværende katt, en ca 10 år gammel hunnkatt som veier under 4 kg, gikk det litt verre. Hun satt også på gesimsen, og forsøkte å hoppe til et stilas som var like ved. Hun feilbedømte avstanden, og falt rett i asfalten. Som katter flest landet hun på beina, etter å ha inntatt "fritt fall" stillingen. Denne stillingen bremser katten noe i fallet. Men når hun landet var nedslaget såpass hardt at hun slo haken i asfalten. Dette medførte "verandaleppe" i en uke. Straks etter fallet var katten ganske omtåket, men søkte straks inn i gården hvor hun hører hjemme. Det så mye verre ut enn det var.

 Vel inne, etter grundig sjekk, begynte hun å stelle seg, og lot som om ingenting hadde skjedd. Men haken var vond, det var ikke vanskelig å se. Men etter en uke var alt ok, og alle tennene satt fremdeles der de skulle.

 Jeg tror det ikke skal tas for gitt at en katt overlever, eller kommer uskadd fra, et fall fra annen etasje. På den annen side, finnes det folk som hevder at over en viss høyde spiller det ingen rolle hvor høyt katten faller fra. Katten oppnår tidlig stabil hastighet fordi de bremser effektivt med sin fallstilling.

Jeg vil tro at det skal mye mer til enn et fall fra annen etasje for å oppnå dette -- men akkurat hvor høyt aner jeg dog ikke. Imidlertid kan jeg fortelle om en hannkatt i sin beste alder (altså en voksen, men ung, sterk og sunn katt) som "rømte" fra familien som tok seg av ham mens matmor var bortreist ved å hoppe ut fra fjerde etasje i en bygård i Bergen, og lande på asfalten på fortauet.

 Jeg fant ham nemlig da jeg kom hjem fra jobb, og han satt i regnet på trappen til gården der jeg leide en liten loftsleilighet. Jeg hilste høflig på ham, som jeg har for vane når jeg møter dyr av høyere orden enn oss mennesker, og la fort merke til at han holdt det ene forbenet trukket opp under seg. Dermed ble han innkvartert hos meg for natten, og fraktet til veterinær neste morgen. Vet'en konstaterte benbrudd -- det ene av de to bena i "underarmen" var knekt tvers av, og det andre hadde brister, men hang sammen. Der var ingen annen utvei enn å holde katten i ro i et par uker, så etter å ha takket veterinæren pent for at han ikke ville ha betaling for jobben (han sa at når jeg tok meg av katten frivillig, skulle han gjerne behandle den gratis) bar det hjem for å kattesikre leiligheten.

 Det ble seende litt rart ut der. Katten fikk bo i stuen, hvor det opp til vinduskarmer og slikt ble bygget trapper av puter og andre møbler, slik at han ikke skulle behøve å hoppe for å komme seg rundt omkring. Kattetoalett ble innkjøpt og fylt med sand, nesten et helt døgn etter at han først kom i hus hos meg. Lettelsen sto tydelig å lese i det lille ansiktet! :-)

 Jeg hengte opp lapper i forretninger i nærheten, og etter nærmere to uker ringte katteeieren, som nettopp var kommet hjem fra ferie og hadde sett et av oppslagene mine. En lykkelig gjenforening, og da jeg besøkte dem et par måneder senere for å se hvordan det sto til, traff jeg en frisk og fornøyd pus som ikke hadde noe verre minne om affæren enn en liten kul på "underarmen", der benet hadde grodd litt skjevt sammen.

Det [har] vore mykje prat i gruppa om kattar som detter ned frå niande høgda o.l. og overlever, men ingen stad stend det i FAQ'en at om ein bur i 9. høgda, skal ein laga eller kjøpa fallskjerm åt katten, med sjølvutløysande ripcord og sørgja for at han alltid har den på seg når han er ute og leikar seg.

3.5.2. Hvordan kan jeg finne ut om katten min er en rasekatt?

Kort svar:
Sjekk papirene. Er den registrert i et rasekattforbund, så er den en rasekatt.

 Lengre svar:
"Ren rase" er et uttrykk som ikke burde forekomme i katteeieres munn. Alle raser har en gang vært naturkatter, hvor mennesker har valgt ut de kattene de likte best og latt dem få unger. Så har de ført kattene inn i stambøker og registre og forsøkt å avle fram bestemte typer katter. Perserkatter, f.eks., har antakelig sitt opphav i langhårete katter nettopp fra fjellene i Iran, blandet med katter av andre fasonger og valgt ut til å se slik ut som perserne gjør i dag. Tilsvarende med siameserne, som virkelig kommer fra Thailand - i likhet med de blå Korat-kattene, bare at siameserne har vært mindre utsatt for ekstrem avl.

 I Norge har vi en egen katterase, Norsk Skogkatt - som utstillingsrase tar den utgangspunkt i de langhårete kattene vi har kalt skogkatt/skaukatt i antakelig mange hundre år. Og her vil jeg si at hvis katten din ser ut slik en skogkatt skal se ut, ja, så er den en skogkatt, om den aldri har vært i nærheten av en stamtavle.

 Du kan låne bøker om katteraser på biblioteket, selv om mange av dem ikke er særlig gode i bilder og rasebeskrivelse. Ta ellers kontakt med din nærmeste katteklubb om du er interessert i rasekatter - og om du er interessert i å stille ut katten din, rasekatt eller ikke rasekatt.

3.5.3. Når åpner kattunger øynene?

Etter å ha observert 153 kattunger av huskatt-type i Trondheim, fant jeg at øynene er fullt åpne i gjennomsnitt etter 9,0 dager, fint normalfordelt med variasjon fra 3 til 15 dager. Jeg fant også at kattunger etter førstegangsfødende mødre i gjennomsnitt åpner øynene tidligere enn andre kattunger, og at farskapet påvirker tidspunktet. Enkelte fedre fikk avkom som åpnet øynene spesielt tidlig (rundt 5 dager), selv om mødrene varierte, noe som viser at dette er genetisk påvirket. Begge disse effektene var statistisk signifikante (sikre).

3.5.4. Er det mulig å få en katt til å gjøre fra seg i et vanlig WC?

3.5.5. Om nettstedet "Bonsaikitten"

Jeg har funnet et vanvittig katteplagerinettsted som heter "Bonsaikitten". Nå må vi alle protestere mot dette!

3.6. Å kvitte seg med katten sin

3.6.1. Hva gjør jeg hvis jeg vil omplassere katten min?

Alle som ønsker å få sin katt omplassert må henvende seg pr. brev til FOD, v/ Kattehuset, Postboks 2909 Tøyen, 0608 OSLO. Vi trenger beskrivelse av katten, kjønn, alder og rase, utekatt/innekatt, kastrert/sterilisert og ikke minst, grunn til omplassering.

 Vi har som regel en ventetid på 2-4 måneder før vi kan ta i mot katten. Vi tar ikke i mot katter på gården uten at det foreligger en avtale med oss om dette.

3.6.2. Kan jeg avlive katten min selv?

 Forskrift for avliving av hund og katt, og av pelsdyr i fangenskap sier at en våpenkyndig person kan avlive katter med et skudd (fra hagle eller annet egnet våpen) mot hjernekassen. Det er dessuten lovlig å avlive kattunger yngre enn 8 dager ved hjelp av et kraftig slag mot hodet. Dette slaget skal medføre "umiddelbar bevistløshet og død".

3.6.3. Hvordan foregår avlivingen hos veterinær?

3.6.4. Har katten det vondt når den avlives?

Det finnes skrekkhistorier om katter som har "stått opp fra de døde" etter avliving. Dette skjer veldig sjelden, og er et resultat av at enkelte individer har ekstremt høy toleranse for preparatet som brukes ved avlivingen.

Du må gjerne be dyrlegen om å lytte på dyret etter at sprøyten er satt, slik at du kan få en sikker bekreftelse på at hjertet er stoppet.
 
 

3.6.5. Hva skjer med den døde katten?

Tidligere kunne dyr tidvis bli behandlet som ordinært "biologisk avfall". Dette innebar at levningene ble brent i et forbrenningsanlegg for slikt eller gravd ned på et særskilt område av en søppelfylling.

Det hendte også at hunde- og kattekadavre ble levert til fettkokerier som fremstilte fett (til kosmetikkindustrien) og beinmel (til dyrefôr) av dem. Dette er ikke lenger vanlig [tillatt?] i Norge.

Dersom du ønsker det, kan du få med deg det døde dyret hjem for å gravlegge det. Du bør i så fall transportere det i en tett pose eller kasse, da lukkemusklene i urinblære og tarmåpning slapper av etter avlivningen. Dyret bør graves minst en halv meter ned for at ikke hunder, rever eller grevlinger skal grave det opp. For at det skal kunne brytes ned, må det ikke ligge i sekk/eske/kasse av plast eller andre tungt nedbrytbare materialer. Ta hensyn til brønner og andre drikkevannskilder når du velger gravsted.
 
 

3.6.6. Når bør uønskede kattunger avlives?

 Å ale opp kattunger til de er 2-3 måneder og avlive dem (eller verre: hive dem på dør) når de ikke er "søte nok" lenger, er forkastelig.
 
 

4. Om dette dokumentet

4.1. Jeg har lest noe i FAQen jeg mener det bør endres på. Hva bør jeg gjøre?

1. Du kan diskutere saken i no.alt.katter. Dersom brukerne av gruppa kommer frem til rimelig enighet om hvordan ting bør formuleres, vil endringen komme med i neste utsendelse av FAQen.
2. Du kan sende en melding direkte til FAQens vedlikeholder, e-post: . Dette er det greieste når det er snakk om enkle, ukontroversielle korreksjoner (feil i telefonnumre, stavefeil etc.) som det ikke er nødvendig å diskutere i gruppa.

 Respons på FAQen er høyt verdsatt! Jeg får ikke nødvendigvis gjort noen endringer der og da, men all kritikk blir lest og besvart.
 
 

4.2. Hvor ofte blir FAQen revidert?

4.3. Hvor kan jeg få tak i FAQen?

 Den oppdaterte FAQen finnes på http://lynx.uio.no/no.alt.katter/faq.html.

 Den 1. i hver måned blir innholdsfortegnelsen lagt ut på no.alt.katter og no.svar. I samme melding finnes informasjon om hvor den komplette FAQen finnes. Eventuell administrativ informasjon (så som nye punkter i FAQen) blir lagt ut samtidig.
 
 

4.4. Hva kan jeg bruke denne FAQen til?

5. Andre informasjonskilder

5.1. Hvordan kan jeg få tak i flere opplysninger om katter via Internet?

• rec.pets.cats.* (engelskspråklig)
• alt.animals.felines (engelskspråklig)
• swnet.husdjur.katter (svenskspråklig)
• de.rec.tiere.katzen (tyskspråklig)

• http://www.yahoo.com/Science/Biology/Zoology/Animals__Insects__and_Pets/Mammals/Cats/
• http://easyweb.easynet.co.uk/~singingpurrs/homepages/feline.html
• http://kvasir.sol.no/no/rec/anim/cat/
• http://dmoz.org/World/Norsk/Ferie_og_fritid/Husdyr/Katter/
• http://www.yahoo.no/Naturvitenskap_og_teknologi/Biologi/Zoologi/Dyr/Pattedyr/Katter/

Et nettsted for etterlysning av forsvunne katter, og eiere til ukjente katter som dukker opp, finnes på http://www.nettkatten.no/.

Dyrebeskyttelsen i Oslo og Akershus fortjener også en link her: http://www.dooa.no/.
Vet du om en katt som ikke har det godt, eller ønsker å ta til deg en slik, er dette stedet. Se forøvrig punkt 3.1.5.

Skal du selge kattunger, prøv for eksempel Adelkattens katteformidling.

Bjarne O. Braastad har skrevet en artikkel om katteadferd, den er tilgjengelig på http://lynx.uio.no/no.alt.katter/braastad.html.
 
 

5.2. Hvilke bøker om katter kan anbefales?

 Sarah Heath: "Hvorfor oppfører katten min seg slik?" (Aventura Forlag 1995, ISBN 82-588-1157-6).

 Denne norske utgaven synes dessverre å være vanskelig å skaffe, men engelsk utgave er:

 Sarah Heath: "Why Does My Cat...?" (Bantam Books 1995, ISBN 05-534-0759-7).

 Nedenstående bøker er foreslått av no.alt.katters lesere. FAQ-skribenten har ikke vurdert disse bøkene selv.

 "Katter" (Teknologisk forlag, ISBN 82-512-0427-5, pris ca. 250,-):

En svært god bok om de ulike rasene, fargevarianter o.l. Huskatt er også med. I motsetning til de fleste andre bøker av samme slag, er bilder og rasebeskrivelser forholdsvis oppdatert. Standarder og bilder harmonerer både med FIFe- og Independent-standardene.

 Du finner dessuten tips om kattelitteratur på http://lynx.uio.no/no.alt.katter/braastad.html#litteratur.

 (Dersom du har lest en katte-relatert bok du kan anbefale for no.alt.katters lesere, send opplysninger om forfatter, tittel, forlag, ca. pris og ISBN til FAQens vedlikeholder.)
 
 

5.3. Bildegalleri - gruppen no.alt.katter på Yahoo

I tillegg arbeider noen av gruppens medlemmer med et ikke-kommersielt alternativ for dem som vil legge ut bilder av kattene sine.
 
 

6. Administrativa

6.1. Opphavsrett for dette dokumentet

 Rett til ikke-kommersiell, elektronisk distribusjon er fri for alle, så lenge hele dokumentet tas med. Det skal alltid oppgis "Copyright © Jon Wikne", og hvor nyeste utgave finnes. Enhver form for kommersiell distribusjon (f.eks. over Microsoft sitt nettverk), samt distribusjon på CD-ROM, papir, diskett eller lignende krever særskilt tillatelse på forhånd. Kontakt Jon Wikne for nærmere informasjon. Overtredelser vil bli anmeldt.

 Informasjon som er gitt i denne teksten er ikke nødvendigvis sjekket mot autorative kilder. Jon Wikne fraskriver seg ethvert ansvar for hva bruk av informasjon i denne FAQen kan medføre. Bruk på egen risiko. (Se for øvrig punkt 1.2.)

 (Denne opphavsrettnotisen er basert på en tilsvarende notis skrevet av Ove Ruben R Olsen, og er brukt med velvillig tillatelse fra ham.)
 
 

6.2. Endringer siden 1. oktober 1998:

 Nytt punkt 3.2.1.7.

 Tillegg til punkt 3.2.2.1. (Om rått kjøtt.)

 Nytt punkt 3.2.3.2.5.

 Tillegg / presisering i siste avsnitt i punkt 2.3.: ".... eller hvis den er postet anonymt, ...."

 Oppdatert punkt 2.3. (Om annonsering.)

 Tillegg til punkt 3.4.2. (ID-merking.)

 Revisjoner / tillegg i punkt 3.4.6. (Katten har rømt.)

 Tillegg i punktene 3.3.3 og 3.3.4 (Medisinering og halskrage.)

 Endring i copyright 14. november 2000.

 Tillegg om ormemidler i punkt 3.3.6, pluss mindre justeringer 22. november 2001

 Nytt punkt 3.5.5 om nettstedet "Bonsaikitten". Oppdatering av punkt 3.6.5, 4. april 2002.

 Nytt punkt 3.2.4.9 om markering og aggresjon hos katter 1. mai 2002.

 Nytt punkt 3.2.4.10 om å få tak i katten utendørs 26. mars 2004.

 Tillegg om flått i punkt 3.3.10 (parasitter) 11 april 2005, revidert 11 oktober 2005.

 Endring punkt 3.3.6: Ormemidler er nå reseptbelagt, 30. august 2010.  

Emner som er under utarbeidelse: